Naboloven

(Skrevet 16.03.2002 )

Innledning.
Rettsforholdet mellom naboer er regulert av naboloven – lov om rettshøve mellom grannar av 16. juni 1961. Loven gjelder så langt ikke annet følger av avtale eller særlige rettsforhold. Dette betyr at naboer seg imellom kan inngå avtale om annet enn det som følger av loven.

Den generelle normen.
Naboloven § 2 fastslår at ingen må ha, gjøre eller sette i verk noe som urimelig eller unødvendig er til skade eller ulempe på naboeiendom.

Som naboeiendom regner en ikke bare eiendom som ligger like ved siden av den eiendommen som setter i verk tiltak som kan være i strid med loven. Naboeiendom er i prinsippet enhver eiendom som rammes av vedkommende tiltak.


Det som er ulovlig, er i utgangspunktet tilstander som er til skade eller ulempe på naboeiendommen. Eksempler på skade er at vegger eller murer slår sprekker, grunnen raser ut m.v. Ulemper kan være støy og lukt. Det kan også være at noe på naboeiendommen er stygt og virker skjemmende i strøket. Det følger av loven at dersom noe må regnes som farlig, går det inn under begrepet ulempe.

For at noe skal være ulovlig, må det være urimelig eller unødvendig. Ved vurderingen skal det legges vekt på hva som er teknisk og økonomisk mulig å gjøre for å hindre eller avgrense skaden eller ulempen. Hvis man for eksempel uten uforholdsmessige kostnader kan iverksette et tiltak på en måte som ikke medfører ulemper eller skade på naboeiendommen, vil disse virkningene være unødvendige dersom tiltaket er igangsatt på en måte som medfører slike plager for naboen.

Ved vurderingen av om noe er urimelig, skal det legges vekt på om det er ventelig (påregnelig) etter forholdene på stedet og om det er verre enn det som pleier å følge av vanlige drifts- eller bruksmåter på slike steder. Det vil altså forholde seg forskjellig avhengig av om en befinner seg i et villastrøk, et industriområde eller et landbruksområde. Ved vurderingen av hva som er ventelig og vanelig, må en ta utgangspunkt i dagens situasjon. Ingen har krav på at utviklingen skal stå stille. Selv om noe er ventelig eller vanlig, kan det bli ansett som urimelig så langt det fører til en betydelig forverring av forholdene som bare eller i særlig grad rammer en avgrenset krets av personer.

Begrepene i nabolovens § 2 er utpreget skjønnsmessige. Det foreligger mye rettspraksis som belyser hvordan domstolene anvender den generelle normen.

Konsekvenser av brudd på reglene i § 2.
Har noen lidt økonomisk tap ved å være påført skade eller ulempe i strid med loven, har vedkommende krav på erstatning. Dette følger av naboloven § 9.

Er forholdene i strid med § 2, har naboen også som hovedregel krav på at tilstanden blir rettet. Dette vil si at forholdene skal bringes i samsvar med det som er lovlig. Fra denne regelen er det imidlertid mange unntak. Et av disse er at dersom retting kommer til å medføre så store kostnader eller utlegg at det klart står i misforhold til det som kan oppnås, kan det gjøres unntak. Vilkåret er at det ikke er noe vesentlig å legge den naboen som har iverksatt tiltaket til last, og at den skadelidende naboen får et økonomisk vederlag. Det vises til naboloven § 10.

Nabovarsel og naboskjønn.
Det vil i mange tilfeller være ønskelig å få en avklaring på om et tiltak er i strid med naboloven før det blir satt i verk.

Etter naboloven § 6 skal man varsle naboen dersom man vil gå i gang med planting, graving, bygging, industrivirksomhet eller annet tiltak som kan bli til skade eller ulempe på naboeiendom. Varsling er ikke nødvendig når det er ekspropriert grunn til tiltaket eller når slik ekspropriasjonsrett følger direkte av loven.

Hver av naboene – både de som skal iverksette et tiltak og de som rammes – kan begjære naboskjønn for å få avgjort hvordan et tiltak bør settes i verk så det ikke kommer i strid med loven. Nabo som har fått varsel etter naboloven § 6, må i tilfelle begjære skjønn senest 4 uker etter at han fikk varselet. Når det er begjært skjønn, kan ikke tiltaket settes i verk uten særskilt samtykke før det foreligger endelig avgjørelse i skjønnssaken.

Skjønnet er et rettslig skjønn som begjæres ved den stedlige tingretten.

Hvis skjønnet finner at tiltaket vil være i strid med loven, kan det sette forbud mot tiltaket når det er fare for at iverksettelse kommer til å volde alvorlig skade på annen manns eiendom. Selv om det ikke er slik fare, kan det settes forbud hvis det er klart at tiltaket kommer i strid med loven.

Skjønnet avgjør ikke med endelig virkning om et tiltak er i strid med naboloven eller ikke. Selv om et tiltak er tillatt ved et skjønn, kan domstolene senere komme til at det var i strid med loven. Når et tiltak er fremmet i samsvar med avgjørelse ved skjønn, kan det imidlertid ikke senere kreves rettet etter naboloven § 10.

Trær og hekk.
Hvis det ikke er vesentlig om å gjøre for eieren, må vedkommende ikke ha trær som er til skade eller særlig ulempe for naboen, nærmere hus, hage, tun eller dyrket jord på naboeiendommen enn tredjeparten av trehøyden, jfr. naboloven § 3.

Hekk som er lavere enn 2 meter, er ikke ulovlig etter disse bestemmelser. Hekk som må regnes som gjerde, går ikke inn under bestemmelsen.

Trær kan være ulovlige etter naboloven § 2 selv om de ikke rammes av § 3.

Naboen har rett til å kutte og skjære av trær, grener og røtter etter grenselinjen hvis de stikker inn på hans eiendom og er til vesentlig skade eller ulempe. For trær og grener gjelder dette bare når varsel er gitt og de deretter ikke er tatt bort innen rimelig tid, jfr. naboloven § 12.

Andre bestemmelser.
Naboloven har også bestemmelser om takras og takdrypp, sikring ved sprengning, graving, bygging og lignende og om hus og byggverk som ulovlig står delvis inne på naboeiendom.


Siste saker
Mest lest