Paragrafen.no
  • Forsiden /
  • Kontrakter /
  • Den nye NS 8406 Forenklet norsk bygge- og anleggskontrakt, kan ha fordeler for byggherrene

Den nye NS 8406 Forenklet norsk bygge- og anleggskontrakt, kan ha fordeler for byggherrene

(Skrevet 13.03.2006. Sist oppdatert 13.03.2007 )

Standardentreprisekontrakten NS 8406 kom i januar 2006. Det er en forenklet kontrakt. Advokat Hans Cappelen kommenterer kontrakten i denne artikkelen.Av advokat Hans Cappelen, Advokatfirmaet Cappelen & Krefting DA

Den nye NS 8406 kom i januar 2006 som en revisjon av NS 3408. Det er blitt store forandringer og NS 8406 ligner på NS 8405 Norsk bygge- og anleggskontrakt fra 2004. Som tittelen på NS 8406 selv sier, så er den en forenklet kontrakt. Likevel; så mye forenklet er ikke NS 8406 – iallfall når vi sammenligner med NS 3408 og med standardene for forbrukerentrepriser etter bustadoppføringslova og håndverkertjenesteloven.

Den redaksjonelle oppbygningen av NS 8406 med overskrifter og hovedpunkter, er nokså kronologisk. Først er det punkter om etablering av byggeprosjektet med bl.a. kontraktsdokumenter, og opplegg for gjennomføring med bl.a. møter, varsler, sikkerhetsstillelser og forsikringer. Deretter kommer bestemmelser om entreprenørens og byggherrens hovedytelser. Så kommer noen typiske forhold som inntrer underveis i prosjekter, etterfulgt av overtagelse og sluttoppgjør. Videre er det bestemmelser for avvikende utvikling: forsinkelse, mangler, avbestilling, hevning og stansning. Nest sist kommer et punkt om eiendomsrett, mens det avsluttende punktet er om tvister.


Vi bør merke oss at NS 8406 påbyr skriftlige meldinger, krav, svar og andre varsler. For en rekke av disse varslene er det nødvendig med en reaksjon innen bestemte frister. Overholdes ikke fristene, fører det lett til tap av rettigheter og innsigelser. Et slikt krevende varslingssystem innebærer at NS 8406 bare passer der begge parter har god styring på det som skjer. Den strenge fristen ”uten ugrunnet opphold” i NS 8405, er imidlertid stort sett satt til ”innen rimelig tid” i NS 8406 – partene får dermed litt mer tid til å områ seg.

Normalt kan en byggherre vanskelig greie å følge opp alle varslingsreglene i NS 8406, hvis han ikke har en profesjonell rådgiver til å hjelpe seg. Av den grunn er NS 8406 lite egnet i de små og enkle prosjektene der byggherren selv tar hånd om det meste. Det er derfor litt for optimistisk når NS 8406 pkt 1 Virkeområde, hevder at den er egnet for kontrakter som ”kan gjennomføres uten formaliserte varslingsprosedyrer.” På den annen side er det lett å være enig i at NS 8405 er egnet når byggherren vil ha et enda mer avansert varslingssystem. Men trolig vil mang en byggherre i kompliserte entrepriser, nå vurdere om NS 8406 kan passe bedre enn NS 8405. Imidlertid vil han da miste den plikten entreprenøren har i NS 8405 til en utstrakt samordning av ytelsene med de andre involverte aktørene i prosjektet.

En sentral forskjell fra den tidligere NS 3408, er at NS 8406 ikke inneholder rubrikker til å fylle ut for å gjøre den til et avtaledokument med partenes underskrifter. En slik enkel dokumentbehandling har ikke NS 8406 som normalt trenger et særskilt avtaledokument. Men utenfor de helt enkle byggeprosjektene, er dette neppe av så stor betydning.

En del likheter mellom NS 8406 og NS 8405
Blant de mange likhetene som det nå er blitt mellom NS 8406 og NS 8405, har vi rekkefølgen på kontraktsdokumentene. I begge standardene står dokumentene listet opp i en egen rangordning. Denne rekkefølgen er viktig når det er motstrid mellom dokumentene: i så fall skal dokumentene gjelde i henhold til rangordningen.

Begge standardene har entreprenørens tilbud rangert over byggherrens konkurransegrunnlag. Det betyr at byggherren må passe svært nøye på at ikke entreprenørens tilbud inneholder noe byggherren ikke ønsker. Inneholder tilbudet noe slikt, må byggherren få presisert i avtaledokumentet, eller i et referat fra et forhandlingsmøte, hvilke forhold i tilbudet som ikke skal gjelde for kontrakten. I motsatt fall risikerer byggherren å bli bundet til noe han ikke ønsker.

Bestemmelsene om omstridt endring i NS 8405 finner vi ikke i på samme måte i NS 8406. ”Omstridt endring” vil si at partene er uenige om noe er en endring eller et arbeid som følger av kontrakten. En enklere regulering av dette ser vi i NS 8406 pkt 19.3. Der er det en del felles regler for de tilfeller hvor entreprenøren ikke har mottatt en formell endringsordre, men på annen måte har fått instruks om arbeidene, eventuelt i tegninger, beskrivelser eller lignende. Reglene gjelder også når entreprenøren har mottatt pålegg fra offentlig myndighet som han mener utgjør en endring.

Entreprenøren er pålagt å utføre slikt arbeid. Heldigvis står det følgende i NS 8406 pkt 19.3, 2. ledd:
Mener entreprenøren at ovennevnte inneholder en endring, skal han innen rimelig tid varsle byggherren dersom han vil påberope dette.

For byggherren haster det med å få varsel. Byggherren vil nødig oppleve at entreprenøren har gjort arbeidet, men ikke opplyst at det kan være en endring, før det er ferdig og entreprenøren har sendt en tilleggsregning. Det vil være en fordel for byggherren om entreprenøren gir et varsel før arbeidene blir utført, og at entreprenøren samtidig redegjør for de antatte konsekvensene for tid og pris. Byggherren kan da vurdere om han vil frafalle utførelsen eller legge om prosjektet på annen måte. Hvis bestemmelsen i pkt 19.3 er å forstå som et krav til entreprenøren om å varsle så tidlig, vil det gjøre det lettere for byggherren å bevare sin styringsrett over prosjektet. Men det kan være et spørsmål om domstolene vil tolke bestemmelsen som et krav om forhåndsvarsel.

Flere forskjeller mellom NS 8406 og NS 8405
Her er en del av forskjellene mellom NS 8406 og NS 8405:
 I NS 8406 er det ingen uttrykkelig plikt for partene til samarbeid og lojalitet, men plikten gjelder likevel generelt, dvs. også for NS 8406-kontrakter
 I NS 8406 er det definisjon bare av begrepet kontraktssum
 Flere tolkningsregler for motstrid mellom kontraktsdokumenter er ikke med i NS 8406, men reglene gjelder likevel generelt
 Viktige deler av byggherrens risikoområde er listet opp samlet i NS 8406 pkt 18.1, mens de er spredt i NS 8405
 Bestemmelsene om sikkerhetsstillelse, forsikring, ansvar for skade og hevning er sterkt forenklet i NS 8406
 NS 8406 har ikke egne bestemmelser om entreprenørens vederlagsjustering for ”rigg og drift” samt ”forstyrrelser” (”plunder og heft”). Disse forholdene følger derfor de vanlige bestemmelsene om vederlagsjustering og utgiftsdekning
 NS 8406 har ikke en bestemmelse om byggherrens direktekrav mot entreprenørens kontraktsmedhjelpere. En viss, slik ”regressrett” gjelder imidlertid generelt
 NS 8406 har ikke en bestemmelse om oppsigelse av kontrakten ved langvarig stans. De vanlige reglene i norsk rett om bristende forutsetninger og avtalerevisjon ved urimelighet, vil derfor kunne komme inn i slike tilfeller.

Tvistekapitlet er radikalt mye enklere i NS 8406. Der kan en av partene alltid kreve tvisten brakt inn for våre ordinære domstoler. En part kan ikke fremtvinge voldgiftsbehandling av større tvister, slik som etter NS 8405. Reglene om bruk av oppmann er ikke brakt videre inn i NS 8406. Det er naturligvis likevel fullt mulig for partene å bruke oppmann i tvister etter NS 8406, dersom begge parter ønsker det.


Konklusjon
På flere måter er NS 8406 gunstigere for byggherren enn NS 8405. Iallfall er NS 8406 lettere å hanskes med for den byggherren som ikke har et kontinuerlig og omfattende system for å ivareta en strøm av varsler fra entreprenøren om alle mulige forhold.

På et tidlig stadium i et bygge- eller anleggsprosjekt bør derfor byggherren be sin rådgiver vurdere om han bør bruke NS 8405 eller NS 8406. Den som skal gi byggherren råd, kan være hans generelle rådgiver (eventuelt med kontrakt etter NS 8402), den engasjerte byggelederen (kontrakt NS 8403) eller prosjektlederen, eventuelt en av de prosjekterende (arkitekt eller ingeniør og kontrakt NS 8401). Det er rådgiveren som må foreta en samlet vurdering og gi byggherren anbefaling om valg av den ene eller den andre standarden, når entrepriseprosjektet er mer komplisert. Da må han ikke bare hoppe på en løsning uten skikkelig omtanke.


Tilleggskommentarer fra brukere
Arvid Rosén 12/10/2008 - 21:06
En grei drøfting av et komplisert tema.

Legg inn en melding!
Navn
Mail (valgfritt)
Din kommentar (HTML-tagger fjernes)
Siste saker
Mest lest