Lov om nabogjerde

(Skrevet 17.03.2002 )

Innledning.
De privatrettslige sider ved gjerder mellom naboeiendommer er regulert ved lov om grannegjerde av 5. mai 1961. Det er imidlertid flere lover som inneholder regler om gjerder. Blant disse er plan- og bygningsloven. Her er det regler om hva som kreves av tillatelser fra det offentlige for å sette opp gjerde. I denne artikkelen behandler vi bare de privatrettslige reglene (det vil si de reglene som gjelder mellom naboene).

Reglene i nabogjerdeloven gjelder ikke gjerdehold ved offentlig vei eller jernbane. Hovedregelen er at naboene kan treffe avtale som går foran bestemmelsene i loven.

Rett til gjerde.
Etter lovens § 6 har man rett til å ha gjerde mot naboeiendom hvis man betaler kostnadene selv.


Plikt til å ha gjerde.
I noen tilfeller er det gjerdeplikt. Lovens regler er generelt utformet. Dersom gjerde er til nytte for eiendommene hver for seg, kan en nabo kreve gjerdehold av sin nabo. Vilkåret er at det er klart at nytten av gjerde er større enn kostnadene for eiendommene samlet. Et eksempel på en slik situasjon kan være at den ene naboen har dyr på beite, mens den andre dyrker grønnsaker og blomster og gjerde er nødvendig for å hindre at dyrene spiser opp det som dyrkes.

Når det er plikt til gjerdehold, er hovedregelen at hver av naboene bærer halvparten av kostnadene. Plikten for en nabo til å delta i finansieringen av gjerde, gjelder altså bare der det foreligger gjerdeplikt. Vil den ene ha et dyrere gjerde enn nødvendig, har han rett til det mot å ta på seg meromkostningene.

Hvis det er gjerde fra før av og det foreligger gjerdeplikt, må gjerdet ikke legges ned hvis ikke vedlikeholdskostnaden er større enn nytten for begge eiendommer sett under ett.

En utmarkseier har ikke plikt til å holde gjerde mot hyttetomt i utmark.

Krav til gjerdet.
Et gjerde skal være laget og vedlikeholdt slik at det ikke er farlig for folk eller husdyr. Gjerde må ikke settes opp slik at det skjuler eller skader delemerke. Et gjerde skal være laget og vedlikeholdt slik at det ikke er unødvendig eller urimelig til ulempe eller skade (”lyte”) for naboeiendommen.

Gjerdet skal settes i delelinjen mellom eiendommene. Setter en av naboene opp gjerdet, skal det ikke gå lenger inn på naboeiendommen enn på hans egen grunn. Det skal heller ikke gå lenger inn på naboeiendommen enn 0,5 meter.
Siste saker
Mest lest