Offentlig skifte av dødsbo

(Skrevet 21.04.2002 )

Offentlig skifte betyr at tingretten har ansvaret for fordelingen av det en avdød etterlater seg. Som regel overlates arbeidet med boet til en advokat.Hva er offentlig skifte?
Skifte av dødsbo betyr fordeling av det avdøde etterlater seg. Offentlig skifte innebærer at skiftet foretas av tingretten (tidligere var betegnelsen for disse sakene skifteretten). Noen steder er skiftesakene lagt til en egen domstol, for eksempel i Oslo hvor disse sakene hører inn under Oslo skifterett og byskriverembete. Rettsreglene om skifte er inntatt i skifteloven av 21. februar 1930.


Når skal det skiftes offentlig?

a) Tingretten overtar boet til offentlig skifte av eget tiltak
Hvis vilkårene for privat skifte ikke foreligger, skal tingretten av eget tiltak skifte boet (skifteloven § 83). Dette vil typisk være tilfelle hvis ikke minst en av arvingene har overtatt gjelden etter avdøde innen 60 dager etter dødsfallet. Retten kan forlenge fristen. Har fristen gått ut uten at noen har overtatt avdødes gjeld, vil tingretten da uten videre åpne offentlig skifte. Dette gjelder imidlertid ikke hvis ikke boets midler er tilstrekkelige til å dekke begravelsesutgiftene og utgiftene til skifteomkostninger. Er boets midler så små at de må antas bare å gi et minimalt beløp til fordeling etter at begravelsesutgiftene er dekket, overlater tingretten midlene til den som har ordnet med begravelsen eller en annen som sto avdøde nær, jfr skifteloven § 80. I slike tilfeller åpnes det ikke offentlig skifte. Den som mottar midlene, blir imidlertid ansvarlig for avdødes gjeld innenfor rammen av de midlene vedkommende har mottatt.


b) Testamentarisk bestemmelse om offentlig skifte
Etter skifteloven § 87 skal det skiftes offentlig hvis det er bestemt av arvelater i gyldig testament. Det samme gjelder hvis arvelateren i testament har bestemt at arv som tilfaller noen av arvingene skal behandles som umyndiges midler og arven for denne eller disse arvingenes vedkommende er så stor at overformynderiet er forpliktet til å forvalte den.

c) Offentlig skifte etter krav fra arvingene
En loddeier – det vil si en som er arving til en brøkdel av arven og ikke bare til bestemte gjenstander – kan kreve offentlig skifte. Dette kan kreves når som helt under skiftet. En kreditor som har tatt utlegg i en arvelodd, kan også kreve offentlig skifte. Blir arvingene ikke enige under privat skifte, ender det ofte med at noen av dem begjærer offentlig skifte.

En legatar – det vil si en som er arving til bestemte gjenstander eller fordeler etter testament – kan også kreve offentlig skifte hvis vedkommende er tilsagt en vesentlig del av boets midler. Det følger av lovens forarbeider at vedkommende som utgangspunkt må være tilgodesett med minst ¾ av verdiene i boet før denne regelen kommer til anvendelse. Det samme gjelder som hovedregel hvis vedkommende ikke har mottatt det han skal ha innen ett år fra dødsfallet.

For at en begjæring om offentlig skifte skal kunne tas til følge, må det ordinært stilles sikkerhet for skifteomkostningene. Det kreves for tiden vanligvis innbetalt kr. 25.000 – kr. 30.000 til tingretten.

Retten til å kreve offentlig skifte bortfaller når det har gått mer enn tre år siden dødsfallet, jfr skifteloven § 85. Taler sterke rimelighetsgrunner for det, kan retten likevel ta et bo under offentlig skifte selv om fristen har løpt ut.

Er det krevd offentlig skifte, kan det holdes et forberedende rettsmøte før det tas stilling til om offentlig skifte skal åpnes. Det er ikke uvanlig at det oppnås enighet i et slikt møte slik at offentlig skifte blir unødvendig. Enkelte domstoler deltar også i en prøveordning om rettsmekling. Spørsmålet om åpning av offentlig skifte kan bli gjenstand for rettsmekling i disse domstolene.


Summarisk skifte
Gjenlevende ektefelle kan kreve summarisk skifte etter skifteloven § 98. Dette er en enkel form for offentlig skifte mellom gjenlevende ektefelle og avdødes arvinger. Gjenlevende avgir da en summarisk oppgave over avdødes eiendeler og gjeld uten at det foretas registrering og verdsettelse og uten at det utstedes proklama. Ansvar for avdødes gjeld må være overtatt før det kan skiftes summarisk. Summarisk skifte er gebyrfritt.

Vedtar ikke arvingene gjenlevende ektefelles summariske oppgave, kan de kreve nærmere opplysninger. De kan også kreve registrering og takst. Hvis ikke gjenlevende ektefelle har sittet i uskiftet bo, kan en arving kreve at boet overføres til full offentlig skiftebehandling.


Bruk av bobestyrer
Det følger av skifteloven § 91 at retten som regel skal oppnevne en bobestyrer til å forestå behandlingen av et dødsbo som skiftes offentlig. Vanligvis blir en advokat oppnevnt som bobestyrer. Bobestyreren skal ha en godtgjørelse. Hvis dødsboet er insolvent eller hvis loddeierne ikke godtar bobestyrers krav om godtgjørelse, fastsettes denne av tingretten ved kjennelse.


Bobehandlingen
Bobestyreren sørger for å få oversikt over avdødes eiendeler og gjeld. Bobehandlingen starter som regel med at det holdes en registreringsforretning for å få oversikt over eiendelene og utstedes et proklama for å få oversikt over gjelden.

Hvis avdødes gjeld ikke er overtatt, skal denne dekkes under skiftet. For øvrig er det en del forskjellige regler avhengig av om boet er solvent (det er nok midler til å dekke gjelden) eller insolvent (det er ikke nok midler til å dekke gjelden).

Avslutningsvis deles boet ved en utlodning. Dette er en oppstilling som viser eiendelene, gjelden og fordelingen mellom arvingene.


Kostnader ved offentlig skifte
Tingrettens rettsgebyr utgjør for tiden (januar 2003) 25 rettsgebyr, som tilsvarer kr. 17.500,-. I tillegg kommer bobestyrerens godtgjørelse. Dette innebærer at offentlig skifte kan bli meget kostbart.
Siste saker
Mest lest