Testamenter

(Skrevet 09.07.2001. Sist oppdatert 09.07.2002 )

Ved opprettelse av testamenter er det svært viktig å være nøye med den formelle fremgangsmåten.Utgangspunktet i norsk lov er at man selv kan bestemme hvem som skal arve når man dør. Dette gjennomføres ved at det opprettes et testamente.

Den som har barn, kan imidlertid ikke etterlate all arven til andre enn barna. Barna har som utgangspunkt krav på 2/3 av arvelaterens formue. Dette kalles pliktdelsarv. Pliktdelsarven er imidlertid ikke større enn 1 million kroner til hvert barn. Er barna døde, går pliktdelsarven over på barnebarna og eventuelt oldebarna. Minimumsbeløpet på kr. 1.000.000 gjelder da for hvert barns linje, dog slik at pliktdelsarven er minst kr. 200.000 for hver enkelt arving. Pliktdelsreglene innebærer også som hovedregel at den som har barn ikke på noen måte kan råde over 2/3 av formuen ved testamente, for eksempel ved å bestemme at en annen skal ha rett til å kjøpe et verdifullt landsted etter arvelaterens død og at barna isteden skal få arven i form av penger (forutsatt at formuen ikke er så stor at landstedet faller innenfor den frie tredjeparten).


For å kunne opprette testamente, må man som hovedregel ha fylt 18 år. Også yngre personer kan sette opp testamente, men det må i tilfelle stadfestes av Justisdepartementet. Var den som satte opp testamente senil, er testamentet som hovedregel ugyldig. Det er likevel gyldig hvis det er usannsynlig at denne tilstanden hadde innvirkning på innholdet i testamentet.

Det er svært viktig at et testamente blir satt opp formelt korrekt. Det skal settes opp skriftlig, og to vitner skal være til stede sammen når testator undertegner eller vedkjenner seg underskriften sin. Vitnene skal vite at dokumentet er et testamente. Vitnene skal skrive sitt navn på testamentet mens testator er til stede og etter hans ønske. Det skal fremgå av påskrift på testamentet at de bekrefter at testator har undertegnet dokumentet eller vedkjent seg sin underskrift i deres samtidige nærvær og at de undertegner etter testators ønske. De bør også skrive at testamentet er opprettet av fri vilje og at testator var ved sans og samling. Testamentet bør dateres. Yrket og adressene til vitnene bør også fremgå.

Vitnene må være over 18 år og ikke sinnsyke, sjelelig utviklingshemmet eller sjelelig svekket.. De må også være habile. De må ikke selv være arvinger i henhold til testamentet eller ha nær tilknytning til noen som er det. De må heller ikke være ansatt hos noen som er arving etter testamentet.

Er ikke et testamente satt opp på formelt riktig måte, er hovedregelen at det er ugyldig. En kan derfor ikke være nøye nok med å følge formreglene.

Et testamente kan fritt tilbakekalles. Tilbakekall bør skje ved samme former som opprettelsen av testamenter. Tilbakekall kan også skje ved at testamentet tydelig overstrykes eller rives i stykker eller ved at det opprettes et nytt testamente som uttrykkelig sier at det erstatter et tidligere testamente.

Er det opprettet flere testamenter, gjelder de alle. Ved motstrid går imidlertid et yngre testamente foran et eldre. Rekker ikke arven til i forhold til de disposisjoner som er gjort i testamentene, går også disposisjoner i yngre testamenter foran disposisjoner i eldre testamenter forutsatt at det ikke er grunn til å tro at testator mente noe annet.

Hvis et testamente er uklart, må det fortolkes. Etter arveloven skal det tolkes i samsvar med hva testator mente. Det er således testators subjektive vilje som blir avgjørende, og ikke den vanlige språklige forståelsen av de ordene som er brukt.

Hvis det ikke er holdepunkter for at den som har opprettet et testamente mente noe annet, vil barna til en testamentsarving tre inn i hans sted dersom testamentsarvingen er død før testator og barna til testamentsarvingen kunne ha rett til arv etter testator etter loven. Ha r for eksempel noen satt inn sin tante som testamentsarving, vil tantens sønn (arvelaterens fetter) få arven istedenfor tanten.

Det er ingen tinglysing av testamenter. Testamenter kan leveres til oppbevaring hos tingretten på det stedet den som oppretter testamentet bor. Testamentet blir da ført inn i testamentsregisteret. Det kan leveres inn i lukket konvolutt og kreves oppbevart på denne måten slik at ingen blir kjent med innholdet. Tingretten har ikke noe ansvar for at et testament som er levert inn på denne måten blir lagt frem når arvelateren dør. Det er ingen forutsetning for gyldigheten av testamentet at det blir innlevert til oppbevaring hos tingretten. Det er intet krav om at tingretten skal ha melding dersom et testamente som er innlevert for oppbevaring blir kalt tilbake, og det er heller ikke noe krav at et nytt testamente skal oppbevares på samme måte selv om en tidligere har levert inn et eldre testamente.
Siste saker
Mest lest