Renter ved forsinket betaling

(Skrevet 25.07.2002. Sist oppdatert 25.07.2005 )

Ved forsinket betaling har fordringshaveren krav på renter etter forsinkelsesrenteloven. Fra 1. januar 2006 er forsinkelsesrenten satt til 9,25 %.Innledning
Plikt til å betale renter ved betalingsforsinkelse følger av lov om renter ved forsinket betaling m.m. av 17. desember 1976 nr. 100.

Loven gjelder i den utstrekning ikke annet følger av avtale mellom partene. Inneholder en kontrakt andre bestemmelser om forsinkelsesrente, er det bestemmelsene i kontrakten som gjelder.

Hvis skyldneren har gjeld i egenskap av forbruker, gjelder en del særregler. Det er da bare i begrenset utstrekning anledning til å avtale noe annet enn det loven bestemmer.

Loven gjelder også bare i den utstrekning ikke annet er bestemt i eller i medhold av lov. Enkelte lover har særlige bestemmelser om renter. Disse går i tilfelle foran bestemmelsene i forsinkelsesrenteloven.


Loven gjelder kun pengekrav. Loven gjelder også bare på formuesrettens område. Dette innebærer at offentligrettslige krav, for eksempel krav på trygd, og krav på familierettens område, for eksempel bidragskrav, faller utenfor.

Krav på rente
Det følger av loven at en fordringshaver har krav på forsinkelsesrente hvis skyldneren ikke betaler kravet ved forfall.

Loven gir Kongen hjemmel til å fastsette forsinkelsesrenten. Renten har siden 1. januar 1994 til 1. januar 2004 vært 12 % p.a. både i forbrukerforhold og ellers.

Fra 1. januar 2004 ble loven endret. Finansdepartementet skal nå hvert halvår fastsette størrelsen av forsinkelsesrenten til en fast årlig rente.

Rentesatsen skal tilsvare den årlige styringsrenten fastsatt av Norges Bank tillagt minst 7 prosentpoeng. For skyldnere som er skyldnere i egenskap av forbrukere, kan departementet fastsette en lavere forsinkelsesrenten.

Fra 1. januar 2004 har Finansdepartementet ved forskrift fastsatt forsinkelsesrenten til 9,25 % p.a. Fra 1. juli 2004 skal rentesatsen være 8,75 %. Fra 1. januar 2005 løper rentesatsen uendret med 8,75 %. Fra 1. juli 2005 er rentesatsen 9 %. Fra 1. januar 2006 ble satsen øket til 9,25 %.

Den endrede renten gjelder fra 1. januar 2004. For tidligere renteperioder gjelder gammel rentesats.

Bakgrunnen for endringen er oppfølging av EU-direktivet om tiltak mot forsinket betaling i handelsforhold.

Det følger av rettspraksis at det ikke kan beregnes rentesrente på forsinkelsesrenter.

Når løper renten?
Rente løper fra kravets forfallsdag hvis denne er fastsatt i forveien. Dette vil være tilfelle hvis det på forhånd er avtalt at betaling skal skje på en bestemt dag eller innen en bestemt frist. Er det ikke fastsatt noen forfallsdag, løper renten fra 30 dager etter at fordringshaveren har sendt skyldneren skriftlig påkrav med oppfordring til å betale (for eksempel en regning).

Dersom skyldneren uttrykkelig har godtatt det, kan påkrav sendes ved bruk av elektronisk kommunikasjon.

Rente løper til betaling skjer.

Særlige regler i forbrukerforhold
Hvis skyldneren har gjeld i egenskap av forbruker – for eksempel skylder kjøpesummen for en vaskemaskin han har kjøpt til eget bruk – gjelder en del særregler:

For det første kan forsinkelsesrenten lempes dersom vedkommende har hatt rimelig grunn for sin betalingsvegring. Dette kan for eksempel være tilfelle hvis vedkommende trodde det var en feil med vaskemaskinen han kjøpte, men det viser seg senere at det bare var forbrukeren som misforsto bruksanvisningen. Lemping av renten betyr at skyldneren bare blir forpliktet til å betale en lavere rente enn det som ellers følger av loven eller rente for en kortere periode enn det som følger av loven. Lempning kan også i sin ytterste konsekvens innebære at forsinkelsesrente faller helt bort.

For det andre kan ikke fordringshaveren kreve andre gebyrer eller gjennomsnittsberegnede tapsposter. Fordringshaveren kan likevel, hvis vilkårene for det er oppfylt, kreve gebyrer etter inkassoloven i tillegg til forsinkelsesrente.

For det tredje følger det av loven at bestemmelsene i forsinkelsesrenteloven §§ 2 – 3 ikke kan fravikes ved avtale til skade for skyldneren. Disse bestemmelsene gjelder vilkårene for forsinkelsesrenter og størrelsen av rentene.

Krav som ikke dekkes av forsinkelsesrenteloven
Loven gir i § 3, siste avsnitt, åpning for at fordringshaveren kan kreve erstatning for rentetap som ikke dekkes av forsinkelsesrenteloven. Dette kan for eksempel være tilfelle dersom fordringshaveren selv må låne penger til en høyere rente for å dekke sin egen gjeld på grunn av at skyldneren ikke har betalt gjelden til fordringshaveren ved forfall. Slik erstatning fastsettes i tilfelle under hensyn til partenes forhold og omstendighetene ellers. Denne regelen er imidlertid ment å være en snever unntaksregel.

Løp det rente før betalingsplikten inntrådte, kan fordringshaveren velge å kreve den løpende renten istedenfor forsinkelsesrente. Dette kan for eksempel være tilfelle hvis skyldneren har lånt penger i en finansinstitusjon til høyere rente enn forsinkelsesrenten etter forsinkelsesrenteloven og ikke betaler tilbake lånet ved forfall. Finansinstitusjonen kan da velge å fortsette å kreve den avtalte renten også etter at hovedstolen har forfalt.

Organisasjoner kan reise søksmål på vegne av kreditorene
Nytt fra 1. januar 2004 er § 4a. Etter denne bestemmelsen kan en organisasjon som representerer små om mellomstore virksomheter reise søksmål for å få prøvd om vilkår i standardavtaler om betalingstid eller følgene av forsinket betaling vil virke urimelig overfor kreditor. Også denne lovendringen er gjort for å brnge de norske reglene i samsvar med EU-direktivet.

Retten kan i en dom fastsette at den skal være gjeldende for alle og enhver som gjør bruk av vedkommende standardavtale. Domstolen vil imidlertid ikke ha plikt til å gi dommene slik utvidet rettskraft.

Les også:
Lov om renter ved forsinket betaling.
Ot. prp. nr. 3 (2003-2004).
Forskrift av 17. desember 2003 om renter ved forsinket betaling.