Hundeloven II - Nøds- og faresituasjoner

(Skrevet 13.03.2004 )

Hvilke rettigheter og plikter har man dersom en hund angriper et menneske eller et annet dyr, som for eksempel en annen hund eller et reinsdyr?Kapittel 5 i hundeloven inneholder regler om hva personer kan foreta seg i nøds- og faresituasjoner. En slik situasjon vil for eksempel foreligge hvis en hund angriper et menneske eller et annet dyr.

Etter hundeloven § 14 plikter hundeholderen å sørge for å holde eller kalle tilbake hunden og gjøre det han kan for å avverge urettmessig fare når en hund angriper mennesker eller dyr.

Bestemmelsen gir også andre rett til tiltak for å avverge fare eller skade.

Den generelle bestemmelsen finnes i § 14 annet ledd. Et inngrep mot en hund som ellers ville vært ulovlig er lovlig når det gjøres for å avverge at hunden urettmessig jager eller angriper mennesker eller dyr. Inngrepet kan imidlertid ikke gå lenger enn det som er nødvendig for å avverge skade. Det kan dessuten ikke gå lenger enn det som er forsvarlig i betraktning av angrepets farlighet og den angrepnes interesse. I verste fall vil denne bestemmelsen gi hjemmel for avlivning av hunden. Dette avhenger imidlertid av omstendighetene. Hvis det vil være mulig å fange eller jage hunden, vil avlivning ikke være rettmessig. Rett til avlivning avhenger også av hvor farlig hundens angrep konkret må oppfattes. Det er stor forskjell på en puddel som knurrer og en farlig hund som biter. Bestemmelsen gjelder både for den som selv blir angrepet og andre som er i nærheten når angrepet finner sted.


Prinsippet i annet ledd konkretiseres av bestemmelsene i tredje ledd. De konkrete bestemmelsene går foran den generelle regelen så langt de gjelder.

Er angrep mot person pågående eller nært forestående, kan enhver gjøre det inngrep mot hunden som fremstår som nødvendig for å avverge skade. Inngrepet kan bestå i å uskadeliggjøre hunden, jage den, fange den eller i verste fall avlive den. Har noen helt eller delvis provosert et angrep, for eksempel ved å erte hunden, fritar ikke hundens angrep vedkommende fra eventuelt straffe- eller erstatningsansvar.

Hvis en hund har påført et menneske vesentlig skade, kan den avlives av enhver som påtreffer den i umiddelbar forbindelse med skaden. Forutsetningen er at hunden fortsatt utgjør en klar fare. Som vesentlig skade på person regnes skader som ville vært ansett som legemsbeskadigelse etter straffeloven § 229.

Hvis en hund jager eller angriper tamrein eller husdyr som beiter lovlig, kan det utsatte dyrets eier gjøre det inngrep mot hunden som fremstår som nødvendig for å avverge skade. Inngrepet kan imidlertid ikke gå lenger enn det som er nødvendig og ikke utover det forsvarlige. De samme regler gjelder når en hund uprovosert angriper en annen hund.. Det er ikke bare det angrepne dyrets eier, men også den som innehar eller passer dyret, som kan iverksette de tiltak loven hjemler. Har det dyret som blir jaget eller angrepet urettmessig kommet inn på eiendom som hundeholderen disponerer, gjelder ikke bestemmelsen. Dette vil for eksempel være tilfelle hvis en hund som går løs og kommer inn på hundeholderens eiendom blir angrepet av hund som hører til eiendommen. Er det lovlig ferdselsrett i området, vil det som regel ikke være urettmessig om for eksempel en hund kommer inn på hundeholders eiendom.

Har en hund voldt vesentlig skade på tamrein, husdyr, hunder eller hjortevilt, kan den avlives av enhver som påtreffer den i umiddelbar forbindelse med skaden under forutsetning av at hunden fortsatt utgjør klar fare. Dette gjelder imidlertid ikke hvis det skadede dyret urettmessig hadde kommet inn på eiendom som hundeholderen disponerer.

Når det gjelder båndtvang, kan grunneieren avlive en hund ved direkte angrep på hjortevilt. Det samme gjelder den som opptrer på grunneierens vegne eller som er jakt- eller fangstberettiget på eiendommen. Regelen gjelder ikke hvis hunden var i aktiv bruk som ettersøkshund etter sykt eller såret vilt.

Bestemmelsene som er omhandlet ovenfor gjelder ikke for politihunder som brukes lovlig. Bestemmelsene gjelder heller ikke der reglene om nødrett og nødverge gjør en farlig bruk av hunden rettmessig. Dette vil for eksempel være tilfelle dersom en vakthund angriper for å beskytte sin eier mot et ran – under forutsetning av at angrepet ikke går lenger enn det som er nødvendig for å avverge ranet.

Går en hund løs og uten ledsager i utmark eller landbruksområder i båndtvangstid og utgjør en klar fare for husdyr og tamrein, gjelder særlige regler. Hunden kan opptas av grunneieren, festeren, forpakteren, beiteberettigede, berørte reineiere eller noen som opptrer på vegne av slike personer.. Hvis det ikke lar seg gjøre å oppta hunden eller få politiet til stede så raskt som situasjonen krever, har vedkommende rett til om nødvendig å avlive hunden på stedet.

Har noen avlivet eller påført en hund skade etter reglene ovenfor, skal vedkommende snarest melde fra om dette til politiet. Er hunden skadet, har den som har skadet hunden plikt til å yte hjelp til hunden etter bestemmelsene i dyrevernloven § 6 og § 10. Dette innebærer at vedkommende kan ta livet av skadet hund for å spare den for mer lidelse dersom det er klart at hunden ikke kan overleve eller bli frisk igjen. Eventuell avlivning etter denne bestemmelsen skal skje slik at hunden lider så lite som mulig.

Les også:
Hundeloven kapittel 5
Ot. Prp. Nr. 48 (2002-2003) Om lov om hundehold
Rundskriv G-17/2003 fra Justisdepartementet om hundeloven
Dyrevernloven
Paragrafens artikkel I om hundeloven - generelle regler om hundehold
Siste saker
Mest lest