Tap av rett til førerkort

(Skrevet 04.01.2004 )

Reglene om tap av rett til å føre motorvogn er endret med virkning fra 1. januar 2004. Som hovedregel er det nå domstolene som avgjør om noen skal miste førerkortet. Nye lovbestemmelser og nye forskrifter gir nærmere regler.Innledning
Dersom en som har førerkort blir ilagt straff, kan vedkommende også tape retten til å føre motorvogn. Dette gjelder dersom hensynet til trafikksikkerheten eller allmenne hensyn krever det. Typiske tilfeller hvor dette vil være aktuelt er hvor vedkommende straffes for promillekjøring eller for å ha kjørt for fort eller uaktsomt. Tapet av retten kan skje for alltid eller for en begrenset tid. Reglene gjelder tilsvarende for tap av mopedførerbevis. Har ikke vedkommende førerkort, kan man tape retten til å få det – enten for alltid eller få en sperrefrist for et begrenset tidsrom.

Har den angjeldende personen rett til å føre motorvogn ved persontransport mot vederlag, for eksempel rett til å kjøre drosje, kan det samtidig fastsettes tap av denne retten. Forutsetningen for dette er at hensynet til trafikksikkerheten eller allmenne hensyn tilsier det.


Det kan også nedlegges forbud mot å føre motorvogn som det ikke kreves førerkort for.

Hvem treffer avgjørelsen?
Det er nå som hovedregel domstolene som treffer avgjørelse om tap av førerkort. Meningen er at avgjørelsen om dette skal treffes i forbindelse med straffesaken. På denne måten kan en få en samlet fastsettelse av konsekvensene av den straffbare handlingen. Teknisk sett bedømmes likevel ikke tap av retten til førerkort som straff. Domstolenes kompetanse til å avgjøre disse sakene gjelder saker som bringes inn for tingretten for pådømmelse etter 1. januar 2004.

I noen tilfeller kan man miste retten til førerkort uten at det har sammenheng med noen straffbar handling. Dette gjelder for eksempel ved svekket helse og syn (vegtrafikkloven § 34). I disse tilfellene er det fortsatt politiet som treffer avgjørelse vedrørende førerkort. Det samme gjelder dersom innehaveren av førerretten ikke er edrulig eller hans vandel for øvrig er slik at han ikke anses skikket til å føre motorvogn.

Mindre alvorlige straffesaker avgjøres ofte ved forelegg. Det vil si at politiet utferdiger en bot som vedkommende står fritt til å vedta. Vedtar vedkommende boten, er saken avgjort ved dette. Tap av rett til førerkort kan også avgjøres ved forelegg i slike tilfeller. Det er da opp til den som mister førerkortet ved forelegget om han vil vedta forelegget eller få saken avgjort av domstolen. De nye reglene gjelder for forelegg som utstedes etter 1. januar 2004.

Når saken behandles av domstolene, innebærer det at den som er misfornøyd med dommen kan bringe saken inn for overordnet domstol ved anke. Har siktede offentlig oppnevnt forsvarer når saken behandles av domstolen, vil vedkommende også ivareta hans interesser i forbindelse med førerretten. Har siktede ikke offentlig oppnevnt forsvarer, vil han kunne la seg bistå av privatengasjert forsvarer som han selv må betale.

Når mister man førerkortet – og for hvor lenge
Reglene om hvilke overtredelser som fører til tap av førerretten og lengden av tapet er omtalt i en egen artikkel hos Paragrafen.


Er ny førerprøve nødvendig?
Gjelder saken tap av førerrett for et begrenset tidsrom, kan det i dommen eller forelegget som avgjør saken, også fastsettes at vedkommende må avlegge ny førerprøve for å få førerkortet tilbake. Normalt skal det ikke kreves ny førerprøve når tap av førerretten gjelder for 6 måneder eller kortere tidsrom. Er tapsperioden fra 6 måneder til ett år, fremgår det av forskriftene at det normalt bør kreves delvis prøve. Det dreier seg her om den praktiske delen. Gjelder tapet for 1 år eller mer og er begrunnet med overtredelse av trafikale adferdsregler, skal det etter forskriften avlegges full ny førerprøve som vilkår for gjenerverv av førerkortet.

Beslag av førerkortet inntil saken er avgjort
Normalt vil det gå en del tid fra noen blir tatt for et straffbart forhold som kan medføre tap av førerretten til saken er endelig avgjort ved dom (som ikke lenger kan ankes) eller vedtatt forelegg. Det er da spørsmål om førerkortet skal beslaglegges allerede fra det tidspunktet det straffbare forholdet er begått.

Hvis en person med skjellig grunn er mistenkt for et forhold som kan medføre tap av rett til å føre motorvogn, kan en polititjenestemann ta førerkortet fra vedkommende. Spørsmålet om fortsatt beslag av førerkortet skal deretter snarest mulig forelegges for en tjenestemann som tilhører påtalemyndigheten, normalt en politijurist. Vedkommende skal da treffe skriftlig beslutning om beslaget skal opprettholdes.

Retningslinjer for hvordan politiet skal forholde seg trekkes opp av politidirektoratet ved instrukser. Det er ennå ikke offentliggjort instrukser etter de nye reglene.

Dersom vedkommende ikke samtykker i at førerkortet blir beslaglagt, skal saken sendes til tingretten for avgjørelse av om førerkortet skal beslaglegges midlertidig. Politiet må i tilfelle oversende saken til tingretten innen tre uker fra førerkortet ble beslaglagt.

I Rt 1994 s 951 har Høyesterett gitt en veiledning for hva retten skal vurdere. Det må antas at denne avgjørelsen også gir veiledning etter de nye lovreglene. Det heter i avgjørelsen:

”Lagmannsrettens flertall kom til at siktede med skjellig grunn kunne mistenkes for promillekjøring og for etterfølgende alkoholnytelse. Det kreves ingen kvalifisert sannsynlighetsovervekt for at kravet om skjellig grunn til mistanke er tilfredsstillet, og det er ikke noe som tyder på at lagmannsrettens lovtolking er uriktig i denne forbindelse.
Når kravet til skjellig grunn til mistanke om en straffbar handling som kan medføre inndragning av førerkort er oppfylt, må retten vurdere om det i det konkrete tilfellet er grunn til å beslaglegge førerkortet før dom er falt. Det må foretas en totalvurdering ut fra opplysningene i saken. Det vil særlig være siktedes personlige forhold som kommer inn i bildet ved denne vurderingen, men også momenter knyttet til den straffbare handling vil kunne ha betydning, herunder bevisenes styrke.”

Søknad om forkorting av tiden for tap av førerrett
Etter vegtrafikkloven § 40 og forskriftens § 9-1 kan det søkes om forkorting av perioden for tap av førerrett. En slik søknad kan imidlertid bare begrunnes med forhold som har inntrådt etter at tapstiden opprinnelig ble fastsatt. Skal tiden kunne forkortes, må det foreligge særlige grunner. Søknaden rettes til politimesteren.

Forholdet til EMK
I den senere tid har vi fått flere avgjørelser fra Høyesterett som gjelder forholdet mellom inndragning og beslag av førerkort og den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK). Sammenfatningsvis innebærer avgjørelsene at den norske praksis med beslag og inndragning av førerkort ikke anses å være i strid med reglene om dobbelstraff i EMK eller andre regler i konvensjonen

I Rt 2000 s 2105 kom Høyesteretts kjæremålsutvalg til at førerkortbeslag ikke var i strid med reglene om ”fair trial” i EMK artikkel 6 nr 1 og uskyldpresumsjonen i artikkel 6 nr 2. Kjæremålsutvalget uttalte: ”Etter utvalgets vurdering kan anførselen om at førerkortbeslag er i strid med kravet om « fair trial » i EMK artikkel 6.1 og uskyldspresumsjonen i artikkel 6.2 åpenbart ikke føre frem. Konsekvensen av et slikt standpunkt ville i realiteten være at politiet under etterforskningen var avskåret fra å anvende tvangsmidler som forutsetter konstatering av mistanke.”

I Rt 2000 s 1969 kom Høyesteretts kjæremålsutvalg til at førerkortbeslaget var ikke i strid med forbudet mot dobbel straff for samme forhold i EMK tilleggsprotokoll 7 artikkel 4 og SP artikkel 14 nr. 7, jf. plenumsdom i Rt-2000-996. Siden straffesaken ikke var avgjort, kunne et vedtak om slikt beslag ikke i seg selv være i strid med forbudet mot dobbel straff. Kravet i EMK artikkel 6 nr. 1 om « fair trial » måtte anses å være oppfylt, idet lagmannsretten kunne prøve alle sider av saken.

I dom av 11. oktober 2002 (sak HR 2001-01588, Rt 2002 s 1216) kom Høyesterett til at rettskraftig dom for etterfølgende alkoholnytelse ikke sperret for senere inndragning av førerkortet etter EMK artikkel 4 nr 1 i Protokoll 7. I denne dommen ble de prinsipielle spørsmålene grundig drøftet.

Høyesteretts kjæremålsutvalg la i kjennelse av 30. august 2002 (sak HR 2002-01004; Rt 2002 s 1032) til grunn at EMK Protokoll 7 artikkel 4 ikke innebar art førerkortbeslag forut for straffesaken var til hinder for etterfølgende straffesak.

Uansett hvilket syn man måtte ha på dette, er det klart at det nye systemet hvor straffereaksjon og tap av førerkort fastsettes i samme avgjørelser, vil være bedre i overensstemmelse med EMK enn det systemet vi hadde tidligere.

Les også:
Paragrafens artikkel om når man mister førerkortet – og for hvor lenge
Paragrafens artikkel om prikkbelastning
Vegtrafikkloven §§ 33 – 34.
Forskrift om tap av retten til å føre motorvogn mv.
Ot. Prp. Nr 52 (2003-2004) Om lov om endringer i vegtrafikkloven mv.
Ot. Prp. Nr 17 (2003-2004) Om lov om endringer i lov om yrkestransport med motorvogn og fartøy

Siste saker
Mest lest