Advokatens rolle som rådgiver i mekling

(Skrevet 07.12.2002 )

Advokat Dag Røed er mye brukt som foredragsholder i forbindelse med opplæring av advokater til meklingsoppdrag. Paragrafen presenterer her disposisjon til hans foredrag om advokatens rolle som rådgiver i mekling.Disposisjon for foredrag om advokatens rolle som rådgiver i mekling.


1. Grunnleggende vurdering:

- Er klienten tjent med forlik?


1.1 Alternativ 1:

- Rettssak:

Vurderingstemaer

A Bevisrisikoen
B Den juridiske risiko
C Dommerrisikoen
D Skjønnsrisikoen (de ovennevnte elementer utgjør den såkalte prosessrisikoen)
E Oppfyllelsesrisikoen
F Omkostningsrisikoen



1.2 Alternativ 2:

- Forlik

- Hvordan kan risikoen i punkt E reduseres?
- På den annen side:
- Avledede konsekvenser av forlik?
- Innrømmelse av skyld?
- Premisser ”i eventuelt forlikstekst” ikke ”rettskraftige” i forhold til senere/avledede tvister

- Mulig avledede ansvar (regressansvar/regressadgang o.l.)
- Mulig offentligrettslige konsekvenser (skatter og avgifter, gebyrer, konsesjonsplikt o.l.)


1.3 Ansvar for meklingsforliket

Mekleren er ikke ansvarlig for avtalens materielle innhold, det er hver parts, vedkommendes advokaters ansvar – advokaters ansvar for forlik:
Rt 1994, side 1430



1.4 Prosessfullmakten omfatter ikke fullmakt til å inngå avtale på klients vegne, jfr. tvml. § 47




2. Forbered klienten med hensyn til:

2.1 Utfallet av rettssaken

2.2 Dynamikken i prosessen og meklingen kommer i gang

2.3 Meklerens mål

2.4 Meklerens arbeidsmetode

2.5. Gjør følgende klart for klienten:

- Han møter frivillig

- Ved mekling må en ha noe å gi

- Mekling innebærer at en ikke mister kontrollen

- Kaken kan utvides

- Stort sett er dette en rimeligere løsning

- Mekling går raskt

- Mekling er uformelt

- Meklingen er konfidensiell

- Mekling kan resultere i en avtale som partene selv kommer frem til



3. Forberedelse av forhandlingstaktikk (generelt, men viktig også under meklende forhandlinger)


3.1 Hensikten med planleggingen


3.2 Grunnleggende milepæler

3.2.1 Forhandlingsutgangspunktet fremgår normalt av stevning/tilsvar (rettsmekling)

3.2.2 Siste skanse – bottom line

3.2.3 Planlegging av forhandlingspunkter fra åpningsstandpunktet


3.3 Er det noe annet som kan tilbys (utenom tvistegjenstanden)?


3.4 Ytelser som ikke koster så mye


3.5 Analytisk grunnlag for handel


3.6 Er det andre potensielle tvistepunkter mellom partene:


3.7 Analyse av motparten

3.7.1 Reelle interesser

3.7.2 Andre interesser

3.7.3 Forhandlingslederens interesser og væremåte



3.8 Ordlyd av betydning

- Verdien av beklagelse, unnskyldninger
- Formulering av skylderklæringer
- Betydning for den som får skylderklæringen
- Betydning for den som gir skylderklæringen


3.9 Avledet betydning

- Skatteplikt/fradragsrett?
- Forsikringsdekning?
- Regressansvar?


3.10 Nevn/ta forbehold om det du vil ha med (renter, ordlyd, forbehold) tidlig


3.11 Vær forberedt på å slåss om detaljer

- Men ikke mist det vesentligste av syne


3.12 Fare (!)

Advokaten slapper av, skjerper seg ikke, detaljer og oversikt glipper



4. Planlegging av forhandlingstaktikk i forhold til mekleren



4.1 Taktikken i forhold til mekler styres da av målsetting om å gjøre mekleren til medhjelper for å få et for klienten gunstig resultat


4.2 Rollefordeling mellom advokat/klient


4.3 Vær godt forberedt

- Juridisk
- Faktamessig
- Inngi et profesjonelt/saklig og troverdig inntrykk


4.4 Ha forberedt et oversiktsinnlegg med angivelse av

- Veldig kort bakgrunn
- Rettslige anførsler
- Krav/innsigelse
- Eventuelt begrunnelse for/bestridelse av beløpet, helst maks 5 minutter fra side


4.5 Det rettslige grunnlag for kravet/innsigelsen er viktig, men under mekling spiller juridisk argumentasjon mindre rolle


4.6 Åpenhet i forhold til mekleren?


4.7 Unngå likedelingstendensen



5. Når man nærmer seg forlik

- Se avslutning av mekling (denne delen av disposisjonen blir lagt ut senere)



6. Brudd i forhandlingene

6.1 Tenkepause?

6.2 Varig brudd?

(C) 2002: Advokat Dag Røed

Siste saker
Mest lest