Deling av felleseie

(Skrevet 17.10.2002 )

Når et ekteskap blir oppløst, skal ektefellene dele de verdiene som utgjøres av felleseiet. I denne artikkelen gjennomgår vi hovedreglene for deling av felleseie.Hovedregelen om likedeling
Så lenge et ekteskap består, har det liten betydning om ektefellene har felleseie eller særeie. Paragrafen gir i en egen artikkel en oversikt over hva som gjelder mens ektefellene er gift. Når et ekteskap er slutt, blir dette annerledes. Dette er situasjonen når den ene ektefellen dør eller ved separasjon eller skilsmisse. Da skal det foretas et skifte mellom ektefellene eller mellom lengstlevende ektefelle og avdødes arvinger. Ved død kan imidlertid skifte unngås ved at gjenlevende ektefelle blir sittende i uskiftet bo. Vi tar i denne artikkelen utgangspunkt i reglene om skifte ved separasjon eller skilsmisse. Reglene er noenlunde de samme ved skifte mellom gjenlevende ektefelle og avdødes arvinger, men avdødes arvinger har på noen punkter dårligere rettigheter enn arvelateren selv ville hatt, jfr ekteskapsloven §§ 76 – 78.


Når det skal skiftes, er det viktig om det foreligger felleseie og hva som inngår i felleseiet. Det er nemlig felleseiet som er gjenstand for deling.

Hovedregelen fremgår av ekteskapsloven §§ 56 – 58: Hvis ikke annet følger av lov, avtale mellom ektefellene eller bestemmelse fra giver eller arvelater, skal ektefellenes samlede formue som er felleseie deles likt. Utgangspunktet er at ektefellenes midler som ikke på lovformelig måte er gjort til særeie, er felleseie.

Vi skal i denne artikkelen se på prinsippene for fordeling av formuesmassen. Spørsmålet om hvem som har rett til å overta de enkelte gjenstandene på skiftet blir ikke behandlet her med unnatak av de gjenstandene som kan tas ut forlodds etter ekteskapsloven § 61.

Den formelle hovedregel er at felleseiet skal deles likt (ekteskapsloven § 58). Det er imidlertid mange viktige unntak fra dette.

Verdsettelse av eiendelene
De eiendelene som inngår i delingsgrunnlaget må verdsettes. Det vanlige er at ektefellene blir enige om verdiene. Klarer de ikke det, kan de få fastsatt verdiene av de gjenstandene ektefellene beholder ved skiftetakst, jfr ekteskapsloven § 69. Ved taksten skal som hovedregel omsetningsverdien legges til grunn. Gjenstander som ikke overtas av noen av ektefellene vil bli solgt. Verdsettelsen vil da sjelden by på problemer.

Det er det ektefellene eide på det tidspunkt samlivet faktisk ble brutt som er gjenstand for deling. Levde ektefellene sammen helt frem til de ble separert, er det tidspunktet da begjæring om separasjon kom inn til fylkesmannen som er avgjørende, jfr skifteloven § 60.

Overtar en ektefelle eiendeler fullt ut, knyttes verdsettelsen til dette tidspunktet.Først gjøres det fradrag for gjeld. Gjenstand for likedelingen er imidlertid ektefellenes samlede netto rådighetsdeler av felleseiet. Før det skjer noen deling, skal det imidlertid gjøres fradrag for gjeld. Dette skjer for hver av ektefellene i det vedkommende eier. Har ektefellene felles gjeld, kan hver av dem gjøre fradrag for den delen av fellesgjelden som etter forholdet mellom dem faller på vedkommende. Hvis de for eksempel er ansvarlige for halve gjelden hver, gjør hver av dem fradrag med 50 % av fellesgjelden.

Vi kan illustrere delingen med et eksempel: Ektefellene Peder og Marthe er separert. Peder eier alene verdier for kr. 200.000. Marthe eier alene verdier for kr. 100.000. De har en felles bolig som er verd kr. 800.000 og en felles gjeld på boligen på kr. 500.000. De eier boligen med halvparten på hver og skal dekke halve fellesgjelden hver. Peder har gjort noen uheldige investeringer og sitter med en gjeld på kr. 300.000 som bare han er ansvarlig for. Marthe har ingen gjeld utover boliggjelden. Beregningen blir slik:

Peder

Marthe

Eneeie

200.000

100.000

+50 % av boligen

400.000

400.000

Brutto andel av felleseiet

600.000

500.000

- andel av boliggjelden

250.000

250.000

- gjeld bare vedk er ansvarlig for

300.000

0

Samlet gjeld til fradrag

550.000

250.000

Til deling

50.000

250.000

Likedeling innebærer da:

Fra Peders andel av felleseiet:

50.000

Fra Marthes andel av felleseiet

250.000

Til deling

300.000



Hver av ektefellene får da kr. 150.000 (halvparten av beløpet som var til deling)

Det kan ikke kreves fradrag for gjeld en ektefelle har pådratt seg etter samlivsbruddet eller etter at søknad om separasjonsbevilling kom inn til fylkesmannen.

Gjeldsfradrag når det foreligger særeie, midler som skal skjevdeles m.v.

Hvis en ektefelle har særeie, ønsker å holde noe utenfor deling etter bestemmelsene om skjevdeling eller ta ut eiendeler forlodds, er det særlige bestemmelser som begrenser hva vedkommende kan trekke fra av gjeld før deling skjer (ekteskapsloven § 58). Prinsippene er da slik:

- Gjeld en ektefelle har pådratt seg ved erverv av eiendeler eller påkostninger på eiendeler som er felleseie, kan som hovedregel fullt ut trekkes fra

- Gjeld en ektefelle har pådratt seg ved erverv av eller påkostninger på eiendeler som er særeie, kan bare trekkes fra i den utstrekning gjelden overstiger verdiene av særeiet eller skjevdelingsmidlene. Det samme gjelder gjeld en ektefelle har pådratt seg ved erverv av eller påkostning på eiendeler som kan tas ut forlodds. Har for eksempel en ektefelle tatt opp et lån for å kjøpe en livrente som holdes utenfor delingsgrunnlaget, kan vedkommende ikke trekke fra denne gjelden før man beregner størrelsen på hans andel av felleseiet som er gjenstand for deling.

Annen gjeld skal deles forholdsmessig. Her snakker vi om gjeld som verken har tilknytning til eiendeler som er i felleseiet eller eiendeler som er særeie eller gjenstand for skjevdeling eller forloddskrav. Har en ektefelle midler som ikke skal deles til en verdi av kr. 2.000.000 og midler som inngår i delingen til en verdi av kr. 1.000.000, samt ”annen gjeld” på kr. 600.000, kan vedkommende bare kreve fradrag for 1/3 av annen gjeld (kr 200.000) i de felleseiemidlene som er gjenstand for deling.

Avsetning til dekning av fellesgjeld
Ektefeller som har felles gjeld, hefter som hovedregel solidarisk. Dette innbærer at kreditorene kan gå på begge ektefeller for hele gjelden – ikke bare vedkommendes forholdsmessige andel. Er ektefellene først solidarisk ansvarlige, opphører ikke solidaransvaret fordi ekteskapet blir oppløst. Ekteskapsloven § 64 gir derfor hver av ektefellene rett til å kreve at forfalt gjeld blir betalt før delingen. Er gjelden ikke forfalt, kan hver av ektefellene kreve at den andre avsetter midler av sin formue til dekning av vedkommendes del av gjelden eller eventuelt stiller betryggende sikkerhet. Skjer ikke dette, kan det kreves at det overskytende blir sikret i midler som tilfaller den andre ektefellen i oppgjøret. Denne fremgangsmåten gir en ektefelle sikkerhet for at vedkommende ikke må betale den andres andel av gjelden selv om den andre ved delingen av felleseiet holdt tilbake midler til dekning av sin del av gjelden. Les den videre fremstillingen om deling av felleseie i artikkelen: Deling av felleseie II: Skjevdeling, forloddskrav og vederlagskrav. Les ekteskapsloven §§ 56 – 65. Loven inneholder mange detaljbestemmelser det ikke har vært mulig å gå inn på i denne artikkelen.

Siste saker
Mest lest