Voldgift

(Skrevet 27.04.2001 )

Mange tvister behandles utenfor de offentlige domstoler – ved såkalt voldgift. Voldgift er en form for privat rettergang, dvs at partene oppretter sin egen domstol for å løse tvisten dem imellom. Mandatet for den private domstolen utledes av avtalen mellom partene. Voldgiftsavtaler er svært vanlig i avtaler mellom profesjonelle næringsdrivende, og ikke minst når partene har tilknytning til hvert sitt land. En voldgiftsdom er bindende mellom partene på lik linje med en dom avsagt av de offentlige domstolene.

En voldgiftsløsning innebærer den fordel at partene selv har mulighet til å bestemme hvem som skal være dommere. På denne måten kan man sikre at dommerne er kvalifiserte fagpersoner på det området saken gjelder og at det er personer som begge parter har tillit til. Man kan også unngå offentlighet, i motsetning til hva som vil være tilfelle ved de offentlige domstoler. På den måten kan en hindre at saken får karakter av offentlig skittentøyvask – noe som ofte er til skade for begge parter uansett sakens utfall.


Voldgift innebærer normalt at saken kun prøves en gang – det er ikke anledning til anke. Det er derfor små muligheter til å rette opp eventuelle feil hvis man først har tapt en sak. På den annen side innebærer dette at en kan komme hurtigere til en endelig avklaring av tvisten. I internasjonale forhold er det dessuten lettere å få tvangsfullbyrdet en voldgiftsdom utenfor riket enn det som gjelder ved dom fra en nasjonal domstol. Den såkalte New York – konvensjonen åpner for tvangsfullbyrdelse av voldgiftsdommer i de landene som har tiltrådt konvensjonen. Konvensjonen er anerkjent av svært mange land.

Mange kontrakter inneholder klausuler om at eventuelle tvister som oppstår i tilknytning til kontrakten skal løses ved voldgift. Det kan også avtales voldgift når en aktuell tvist har oppstått. Det kan ikke avtales voldgift i saker hvor partene ikke har fri rådighet – for eksempel i tvister om hvem som skal ha daglig omsorgen for felles barn. I noen forhold er det også begrensninger i adgangen til å avtale voldgift. Som eksempel kan vi nevne at i saker mellom huseier og leier ved leie av bolig kan avtale om voldgift kun inngås etter at en tvist har oppstått. Foreligger det avtale om voldgift, kan saken ikke reises for de ordinære domstoler.

Hovedregelen i den norske tvistemålsloven er at en voldgiftsrett skal bestå av tre medlemmer om partene ikke har avtalt noe annet. Hver av partene oppnevner et av medlemmene, og de to oppnevnte voldgiftsdommerne oppnevner den tredje, som skal være voldgiftsrettens formann. Kan de ikke bli enige om hvem som skal være formann eller unnlater en av partene å oppnevne en voldgiftsdommer, kan det kreves at herreds- eller byretten foretar oppnevnelsen.

Flere voldgiftsinstitutter påtar seg også oppgaven med å organisere voldgift. I Norge påtar for eksempel Oslo Handelskammers Institutt for Voldgift og Alternativ Tvisteløsning seg slike oppdrag innen områdene industri, handel, skipsfart og annen forretningsvirksomhet. På Paragrafens Jussguide er det lagt inn lenker til flere kjente internasjonale institusjoner som tilbyr voldgift under emnet Voldgift.
Siste saker
Mest lest