Mye nytt i skattereformen

(Skrevet 06.04.2004 )

Relaterte artikler
Delingsmodellen og RISK foreslås avskaffet i Bondevikregjeringens opplegg til skattereform. Advokat Eivind Ludvigsen har foretatt en nærmere vurdering av hvilke virkninger forslagene i skattereformen får.Forfatteren er advokat i Advokatfirmaet Eivind Ludvigsen i Tønsberg. Han har tidligere vært advokat i Andersen Legal ANS i Oslo.

Den 6. februar 2003 la Skauge-utvalget frem sitt forslag til skattereform i NOU 2003: 9. Forslaget har vært gjenstand for en omfattende høringsrunde, samt diskusjoner både blant fagfolk og i massemedia. Regjeringen har deretter lagt frem sin skattemelding for Stortinget den 26. mars i år i St.meld. nr. 29 (2003-2004).

Skattemeldingen inneholder mange av de samme forslagene som Skauge-utvalget la frem. En del forslag er likevel nye eller annerledes.

Regjeringen går inn for at enkelte overgangsregler skal innføres med øyeblikkelig virkning eller med tilbakevirkende kraft.


Utgangspunktet er at den alminnelige skattesatsen (for alminnelig inntekt) fortsatt skal være 28%.


1 Utbytteskatt (og aksjegevinstskatt)

Det foreslås utbytteskatt med virkning fra 1. januar 2006. Utformingen av den foreslåtte utbytteskatten er basert på den såkalte ”Aksjonærmodellen” som Skauge-utvalget foreslo. Det vil i korthet (og veldig forenklet) si at aksjeutbytte utover et visst nivå (som trolig skal tilsvare risikofri avkastning av investert kapital) skal beskattes med 28% hos mottakeren. Regjeringen har foreslått visse endringer i den beregningsmåten som Skauge-utvalget foreslo. Reell marginalskatt på utbytte blir, etter forslaget, opptil 28% pluss 28% av de gjenværende 72%, altså 48,16%

Tilsvarende beskatning skal gjelde for aksjegevinster. Dagens regler om godtgjørelse og RISK foreslås opphevet.

I motsetning til Skauge-utvalget synes Regjeringen å gå inn for at denne nye beskatningen av aksjeutbytte og aksjegevinst skal gjelde også for aksjonærer i børsnoterte selskaper.

Denne nye skatten skal som hovedregel ikke gjelde for utbytte eller gevinst som mottas av aksjeselskaper.


2 Full avvikling av godtgjørelse og RISK
Personlige aksjonærer m.v. skal etter forslaget beskattes reelt for utbytte og aksjegevinster, og vil derfor ikke kunne benytte de någjeldende reglene om godtgjørelse og RISK. For aksjonærer som er aksjeselskaper mv. er det som hovedregel foreslått fullt skattefritak for utbytte og aksjegevinster, samt oppheving av fradragsretten for aksjetap. Dermed vil reglene om godtgjørelse og RISK bli overflødige også for disse.

Det er således foreslått full oppheving av godtgjørelsessystemet og av RISK-systemet.

Opphevelsen av skatteplikt/fradragsrett for aksjegevinster/tap i selskapssektoren er foreslått innført med virkning fra 26. mars 2004. Uten en slik ikrafttredelse frykter Regjeringen at latente tap vil bli realisert mens det fortsatt er fradragsrett, samtidig som latente gevinster vil bli utsatt til de blir skattefrie.
Skattefritaket for utbytte i selskapssektoren er foreslått innført med virkning fra 1. januar 2004.


3 Full avvikling av delingsmodellen

I motsetning til Skauge-utvalget foreslår Regjeringen at også personlige næringsdrivende og deltakerlignede selskaper skal skattlegges etter til dels samme prinsipp som for utbytteskatten.

Dermed har den foreslått en full avvikling av delingsmodellen.

Det skal fortsatt fastsettes personinntekt fra enkeltmannsforetak og deltakerlignede selskaper. Om eierne er aktive eller ikke skal imidlertid være uten betydning, vilkåret for fastsettelse av personinntekt skal, i følge forslaget, være at foretaket driver ”virksomhet” etter skatteloven.

Beregningen av personinntekten skal ikke skje etter de reglene som gjelder for dagens delingsmodell. I stedet skal personinntekten settes til den delen av overskuddet som overstiger antatt risikofri avkastning av investert kapital. Det legges opp til at personinntekten skal justeres for andeler som eies av aksjeselskaper mv.


4 Opphevelse av boligskatten
I motsetning til Skauge-utvalget foreslår Regjeringen å oppheve skatten på ”fordel av å bo i egen bolig”.
Det er samtidig foreslått at inntekt fra utleie av en mindre del av boligen fortsatt skal være skattefritt.


5 Eiendomsskatten
Regjeringen har i utgangspunktet ikke gått inn for noen innføring av obligatorisk eiendomsskatt eller annen tilsvarende opptrapping av eiendomsskatten på dette stadiet. Det er imidlertid ikke gitt at enhver økning vil bli unngått.


6 Generell bedriftsbeskatning
Med hensyn til generell bedriftsbeskatning har Regjeringen i stor grad sluttet seg til forslagene som ble lagt frem av Skauge-utvalget, som blant annet innebærer en viss utvidelse av adgangen til å benytte fremførbare underskudd. Det skal også arbeides videre med å se på mulighetene for en eventuell utvidelse av fradragsretten for tap på fordringer. Det er også mulig at det blir nødvendig å foreta visse endringer i reglene for skattefrie omorganiseringer i næringslivet – for å tilpasse disse til de nye reglene om skattemessig behandling av utbytte og aksjerealisasjoner.


7 Norske internasjonale bedrifter
Også her har Regjeringen i stor grad sluttet seg til Skauge-utvalget. Det er dermed muligheter for at det vil bli innført bedre kreditregler (for unngåelse av dobbeltbeskatning i Norge og utlandet) og bedre muligheter for fusjon og fisjon over landegrensene. Også disse mulige regelendringene kan dog bli noe justert – for å passe til de nye reglene om utbytte og aksjerealisasjon.


8 Generell personbeskatning
Skauge-utvalget foreslo blant annet redusert toppskatt, økt minstefradrag, sterkt redusert formuesskatt (med sikte på mulig avvikling) og innstramming eller avvikling av en lang rekke fradrag (blant annet foreldrefradrag, arbeidsreiser, pendlerfradrag, sjømannsfradrag mfl.). Regjeringen slutter seg i stor grad til dette. Reduksjonen i formuesskatten vil skje på en annen måte enn tidligere foreslått. Regjeringen ønsker å vurdere detaljene i fradragsstrukturen noe nærmere.


9 Merverdiavgift

Regjeringen legger ikke opp til vesentlige endringer i merverdiavgiften slik Skauge-utvalget foreslo, men arbeidet med å forbedre avgiftsreglene vil fortsette i forbindelse med de årlige budsjettene.


10 Arveavgift
Det legges ikke opp til vesentlige endringer i arveavgiften i forbindelse med den foreliggende stortingsmeldingen. Det tas imidlertid sikte på at man senere skal legge frem et forslag om visse lempninger i betalingsordningen for arveavgift ved generasjonsskifte i familieforetak.


11 Overgangsregler
Enkelte bestemmelser med preg av overgangsregler er nevnt i punkt 2 ovenfor. I stortingsmeldingen er det også foreslått mer detaljerte overgangsregler. Det kan derfor være viktig å rådføre seg med sin skatterådgiver forut for en eventuell beslutning om å gjennomføre bestemte transaksjoner som forberedende posisjonering til det nye regelverket. I tillegg til skattefritaket for utbytte i selskapssektoren, med foreslått ikrafttredelse 1. januar 2004, og opphevelse av skatteplikt/fradragsrett for aksjegevinster/tap i selskapssektoren, med foreslått ikrafttredelse 26. mars 2004 (jf. punkt 2 ovenfor), kan det blant annet nevnes at:

  • Regjeringen foreslår at reglene om realisasjons-RISK skal oppheves fra og med 26. mars 2004.
  • Regjeringen foreslår at reglene om konsern-RISK skal oppheves fra og med 2004, slik at denne typen RISK-beløp tilordnes for siste gang per 1. januar 2004.
  • Når aksjonærmodellen for beskatning av utbytte mv. innføres, skal skjermingsgrunnlaget for den enkelte aksje, i følge forslaget, settes lik kostpris med tillegg/fradrag for akkumulert RISK gjennom aksjonærens eiertid. Regjeringen går inn for å begrense adgangen til å beholde oppjusterte inngangsverdier etter overgangsreglene fra 1992 (dette synes først å fremst å gjelde takstverdiene som den gang ble fastsatt).



12 Veien videre
Det er viktig å presisere at det som nå er lagt frem kun er en stortingsmelding, og ikke et lovforslag. Det er en omfattende politisk dragkamp som skal gjennomføres før de nye reglene blir vedtatt – og ingen kan vite hvordan det endelige regelverket vil se ut.

Siste saker
Mest lest