Gjeldsordningsloven

(Skrevet 28.09.2003 )

Gjeldsordningsloven skal gi personer med alvorlige gjeldsproblemer mulighet til å få kontroll med sin økonomi. Utgangspunktet er at det fastsettes en gjeldsordningsperiode hvor skyldneren kun kan beholde så meget av sin inntekt som med rimelighet trengs til å leve for. Resten av skyldnerens inntekter og midler skal benyttes til nedbetaling av gjeld. Lovens formål
Gjeldsordningsloven gjelder for fysiske personer – ikke for selskaper. Lovens formål er å gi personer med alvorlige gjeldsproblemer mulighet til å få kontroll med sin økonomi. Loven skal sikre at skyldneren innfrir sine gjeldsforpliktelser så langt det er mulig. Loven skal også sikre at det skjer en ordnet fordeling av midlene mellom fordringshaverne.

Vilkår for gjeldsordning
Det er et vilkår for gjeldsordning at skyldneren er varig ute av stand til å oppfylle sine forpliktelser. Dette er tilfelle dersom vedkommende skyldner ikke er i stand til å innfri sine forpliktelser fullt ut innen et rimelig tidsrom eller uten urimelig oppofrelse. Før det kan åpnes gjeldsforhandling etter gjeldsordningsloven, må skyldneren etter evne ha forsøkt å komme frem til en ordning med sine kreditorer på egen hånd. Dette forsøket skjer ofte i praksis med bistand fra kommunal gjeldsrådgiver.


Loven gjelder som utgangspunkt ikke dersom skyldneren er eller har vært næringsdrivende. Det er likevel unntak fra dette. Dersom næringsvirksomheten har opphørt og det ikke er knyttet uavklarte forhold til næringsvirksomheten som i vesentlig grad vil vanskeliggjøre gjennomføringen av en gjeldsordning, kan det likevel søkes gjeldsordning. Det samme er tilfelle hvis det bare er en forholdsvis ubetydelig del av gjelden som er knyttet til næringsvirksomheten.

Som hovedregel kan en skyldner bare få gjeldsordning etter gjeldsordningsloven en gang.

Gjeldsordning må ikke virke støtende
Man kan ikke få åpnet gjeldsforhandling eller få gjeldsordning dersom det åpenbart vil virke støtende for andre skyldnere eller samfunnet for øvrig. Ved denne vurderingen skal det særlig legges vekt på om størstedelen av gjelden nylig er stiftet, om deler av gjelden stammer fra straffbare forhold, om skyldneren har foretatt disposisjoner som vil være omstøtlige i konkurs, om skyldneren på sterkt klanderverdig måte har unnlatt å oppfylle sine forpliktelser så langt det var mulig og om en betydelig andel av skyldnerens gjeld er skatte- og avgiftsgjeld.

Hva kan en gjeldsordning gå ut på?
En gjeldsordning kan gå ut på:

  • Utsettelse med betaling av hele eller deler av gjelden
  • At fordingshaverne helt eller delvis skal gi avkall på renter og omkostninger
  • At gjelden skal falle bort helt eller delvis; enten med en gang eller etter utløpet av en gjeldsordningsperiode
  • En kombinasjon av løsningene angitt ovenfor.


Utgangspunktet er at det fastsettes en gjeldsordningsperiode hvor skyldneren kun kan beholde så meget av sin inntekt som med rimelighet trengs til å leve for. Ved vurderingen av hvor meget dette er, tas det hensyn til barn skyldneren har forsørgelsesplikt overfor og personer skyldneren er gift med eller lever i ekteskapslignende forhold med. Resten av skyldnerens inntekter og midler skal benyttes til nedbetaling av gjeld.

En gjeldsordningsperiode vil normalt være fem år. Den kan også være kortere eller lengre hvis det foreligger tungtveiende grunner. En gjeldsordningsperiode på mer enn åtte år kan bare stadfestes i helt særegne tilfeller. Maksimal gjeldsordningsperiode er 10 år.

Skyldneren har plikt til å selge boligen sin dersom boligen overstiger skyldnerens og husstandens rimelige behov. Skyldneren har også rett til å beholde klær og andre ting til personlig bruk, innbo vedkommende trenger i sitt hjem og redskaper, transportmidler mv vedkommende trenger for sitt yrke og utdanning inntil en viss verdi. Eiendeler skyldneren ikke har rett til å beholde, skal selges.

Fordelingen mellom kreditorene
Skal skyldneren beholde en bolig skyldneren eier, skal fordringer som er sikret ved pant innenfor boligens omsetningsverdi med tillegg av 10 prosent bestå etter utløpet av gjeldsordningen. Renter betjenes under gjeldsordningsperioden, men det betales ikke avdrag.

Enkelte fordringer har bedre stilling enn andre. Det gjelder bl.a. pantsikrede krav, enkelte skatte- og avgiftskrav, bidragskrav og krav på straffebøter. Ellers er hovedprinsippet at skyldnerens midler fordeles forholdsmessig mellom fordringshaverne etter gjeldens størrelse.

Søknad om gjeldsforhandling
Søknad om gjeldsforhandling fremsettes for namsmannen på det stedet skyldneren bor. Namsmannen sørger for veiledning og bistand til skyldneren i forbindelse med søknaden.

Namsmannen kan avslå en søknad om gjeldsforhandling dersom han finner det klart at vilkårene for gjeldsordning ikke er oppfylt eller dersom skyldneren ikke medvirker til sakens opplysning eller fremdrift. Hvis det er åpenbart at vilkårene for gjeldsforhandling er oppfylt, kan namsmannen beslutte at det skal åpnes gjeldsforhandling. Treffer ikke namsmannen beslutning om nektelse eller åpning av gjeldsforhandling, oversender namsmannen saken til
tingretten, som avgjør om det skal åpnes gjeldsforhandling etter gjeldsordningsloven.

Virkning av at det er åpnet gjeldsforhandling
Når det er åpnet gjeldsforhandling, har skyldneren betalingsutsettelse i en periode på fire måneder. Kreditorene kan i denne perioden som hovedregel verken kreve eller motta betaling. En gjeldsforhandling er imidlertid ikke til hinder for at det åpnes konkurs hos skyldneren i gjeldsforhandlingsperioden.

Hvis det i gjeldsforhandlingsperioden blir avdekket forhold som må antas å være til hinder for en gjeldsordning, avsluttes gjeldsforhandlingen og saken heves. Beslutning om dette treffes av namsmannen eller tingretten.

I gjeldsforhandlingsperioden på fire måneder skal skyldneren, med bistand fra namsmannen eller en oppnevnt medhjelper, utarbeide et forslag til gjeldsordning.

Frivillig gjeldsordning
Gjeldsforhandlingene kan ende med en frivillig gjeldsordning. Frivillig gjeldsordning forutsetter at ordningen godtas av alle fordringshavere som berøres. En fordringshaver som er varslet med tre ukers frist til å ta stilling til forslaget, anses for å ha godtatt forslaget dersom han ikke har motsatt seg det innen fristen.

Tvungen gjeldsordning
Lykkes det ikke å få til en frivillig gjeldsordning, kan skyldneren begjære tvungen gjeldsordning. Begjæring om tvungen gjeldsordning fremsettes overfor namsmannen innen utløpet av gjeldsforhandlingsperioden. Namsmannen oversender forslaget til tingretten for avgjørelse.

Er begjæring om tvungen gjeldsforhandling fremsatt i rett tid, blir gjeldsforhandlingsperioden forlenget med to måneder.

Tingretten foretar en foreløpig prøvelse av søknaden. I denne forbindelse kan tingretten gi skyldneren frist til å endre søknaden og til å uttale seg. Tingretten kan forkaste begjæringen om gjeldsordning. Gjøres ikke dette på dette stadiet i prosesen, innkalles skyldneren og fordringshaverne til muntlig forhandling om skyldnerens forslag. Fordringshaverne kan sende skriftlig uttalelse innen en frist retten setter. Kopi av uttalelsen må da sendes til skyldneren samtidig som originalen sendes til tingretten.

Etter ar det er holdt muntlig forhandling, tar tingretten stilling til om skyldnerens forslag til tvungen gjeldsordning skal stadfestes.

Stillingen etter gjeldsordningsperiodens utløp
Når gjeldsordningsperioden har utløpt, er skyldneren kvitt sin gjeld i den utstrekning gjelden var omfattet av gjeldsordningen. Som vi så ovenfor, er gjeld som er sikret med pant i boligen innenfor omsetningsverdi pluss ti prosent i behold. Det samme gjelder annen gjeld som ikke var omfattet av gjeldsordningen. Forutsetningen for at skyldneren er kvitt gjelden, er at vedkommende har oppfylt sine plikter etter gjeldsordningen, for eksempel ved å anvende sine inntekter til nedbetaling av gjeld som fastsatt i gjeldsordningen.

Endring av gjeldsordning
En fordringshaver kan kreve en gjeldsordning endret eller opphevet hvis det inntrer vesentlige forbedringer i skyldnerens økonomiske stilling i gjeldsordningsperioden. Har skyldneren gjort seg skyldig i uredelighet eller har han grovt tilsidesatt sine plikter etter gjeldsordningen, kan også en fordringshaver begjære ordningen opphevet.

Hvis skyldneren mottar arv, gevinst og lignende av betydelig omfang, kan en fordringshaver også i løpet av de to første årene etter gjeldsordningsperiodens utløp begjære gjeldsordningen helt eller delvis satt til side.

En skyldner kan også begjære endring dersom det i gjeldsordningsperioden inntrer omstendigheter som hindrer hans evne til å oppfylle gjeldsordningen.

Les gjeldsordningsloven.
Siste saker
Mest lest