Beviskrav i sivile saker

(Skrevet 07.04.2003 )

Relaterte artikler
Alle har hørt setningen ”bevises utover enhver rimelig tvil”. Med et slikt beviskrav vil det være svært vanskelig å vinne frem i en rettssak. Men i saker som angår folk flest gjelder en helt annen bevisregel! Forfatteren driver til daglig rettshjelpvirksomhet i firmaet WebJuristen.

Alle har hørt setningen ”bevises utover enhver rimelig tvil”. Med et slikt beviskrav vil det være svært vanskelig å vinne frem i en rettssak. Men i saker som angår folk flest gjelder en helt annen bevisregel!

En sivil rettssak er det samme som en sak om private spørsmål –altså alle andre rettssaker enn straffesaker. Det kan være spørsmål om utkastelse fra bolig, gjennomføringen av en forretningsavtale eller et krav mot staten for å nevne noen. Dersom du noen gang skulle måtte gå til domstolene for å få din rett, vil du ikke trenge å bevise faka i saken i den forstand at du må ha håndfaste bevis. Selv ikke i straffesaker er beviskravet så høyt.


I sivile saker er det den parten som krever noe (som oftest penger), som har bevisbyrden. Dersom du går til sak er det du som må dokumentere det faktum du hevder. Men hvor høy grad av dokumentasjon kreves egentlig? I motsetning til hva folk flest tror er ikke dokumentasjonskravet så voldsomt høyt: du skal overbevise dommeren om at det er mer sannsynlig at fakta var slik du hevder, enn slik din motpart hevder. Det er nemlig kun et krav om sannsynlighetsovervekt i sivile saker: at dommeren anser det som mer enn 50 prosent sannsynlig at din beskrivelse av faktum er riktig. (I tillegg må selvfølgelig jussen støtte din sak, men det er ikke et bevisspørmål.)

Til sammenligning krever man nesten 100 prosent sannsynlighet for de faktiske forhold i straffesaker. Dommerne/juryen skal helst ikke være i tvil overhode. En viss tvil aksepteres, slik at det vil være adgang til å idømme straff selv om man ikke er 100 % overbevist men ”bare” 98-99 %.

Hvorfor opererer vi med ulike beviskrav i sivile saker og straffesaker? Fordi en rettsstat ikke kan kaste folk i fengsel med så høy feilmargin som et lavere beviskrav ville innebære. Vi dømmer kun når vi er tilnærmet sikre, og lar være å straffedømme selv om vi er godt overbevist hvis det fremdeles er en del tvil. Man vet at en del forbrytere da ”slipper unna”, men dette er en kalkulert risiko som de fleste rettsstater bevisst har valgt. Alternativet ville være å unngå å fengsle uskyldige mennesker –feilmarginen ville blitt for stor. Det sies at det er bedre at ti skyldige går fri enn at en uskyldig dømmes, og selv med så høyt beviskrav som vårt, har Norge likevel hatt flere såkalte justismord.

Det lave beviskravet i sivile saker er imidlertid ikke så saklig begrunnet. Den offisielle begrunnelsen er: ved at dommeren legger til grunn det som fremstår som mest sannsynlig (51 %), vil vi få flere riktige avgjørelser enn uriktige avgjørelser i sum. Om dette egentlig er riktig kan diskuteres.
Siste saker
Mest lest