Navneloven

(Skrevet 28.01.2003 )

Ønsker du deg nytt navn? Da kan du sende melding om endring av navn til folkeregisteret. Men du kan ikke ta et såkalt ”beskyttet etternavn” uten samtykke fra alle som allerede har etternavnet. Ny navnelov trådte i kraft 1. januar 2003.Stortinget har vedtatt en ny navnelov som trådte i kraft fra 1. januar 2003. Systemet etter den nye loven er at den som vil ta, endre eller sløyfe et navn, skal sende melding til folkeregisteret. Folkeregisteret føres av 99 ligningskontorer. Melding sendes folkeregisteret der vedkommende er registrert bosatt. Dette gjøres på et fastsatt skjema som fås hos folkeregistret. Innenfor lovens regler avgjør folkeregisteret om meldingen skal godtas.

De som har foreldreansvaret for barn, skal innen barnet fyller seks måneder sende melding til folkeregisteret om hvilket navn barnet skal ha. Blir ikke dette gjort, får barnet morens etternavn. Foreldrene skal etter fødselen få tilsendt skjema om melding av navn.

Utgangspunktet er at man kan ta hvilket navn man vil. Det er imidlertid en del begrensninger i dette.


Navn som mer enn 200 personer i Norge har som etternavn, er såkalt frie navn. Alle kan ta slike navn som etternavn.

Navn som 200 eller færre personer i Norge har som etternavn, er beskyttet. Andre kan bare ta et slikt navn dersom alle som allerede har vedkommende etternavn samtykker.

Navn som ingen har som etternavn i Norge kan tas som etternavn. Dette gjelder dog ikke hvis navnet er så likt et beskyttet etternavn at de lett kan blandes sammen. Det samme gjelder som hovedregel hvis navnet er likt eller har likhet med et kjent firmanavn, varemerke eller lignende eller er registrert i folkeregisteret som et fornavn.

Man kan uten samtykke ta et beskyttet etternavn dersom navnet har vært en av foreldrenes, besteforeldrenes, oldeforeldrenes eller tippoldreforeldrenes etternavn eller mellomnavn. Dette gjelder ikke tidligere navn som er ervervet ved ekteskap eller samboerskap. Man kan også ta ektefellens etternavn eller mellomnavn hvis ikke dette navnet er ervervet ved et tidligere ekteskap eller samboerskap. Det er også en rekke andre unntak i loven som gjør det mulig å ta et beskyttet etternavn uten samtykke fra dem som har etternavnet. Felles for unntakene er at det gjelder navn som ens slekt eller nærstående har en tilknytning til.

Man kan ta to navn som ellers kan tas som etternavn som dobbelt etternavn med bindestrek mellom. Navn som kan tas som etternavn, kan også tas som mellomnavn.

Man kan ikke ta som fornavn et etternavn eller mellomnavn som er registrert i folkeregisteret. Man kan likevel gjøre dette dersom navnet har opphav eller tradisjon som fornavn i Norge eller i utlandet.

En person kan bare ha ett etternavn. Dette kan være et dobbelt etternavn som beskrevet ovenfor. I tillegg kan man ha fornavn og mellomnavn. En person kan imidlertid ha flere fornavn og mellomnavn.

Selv om alle vilkår for øvrig er oppfylt, skal en melding om å ta, endre eller sløyfe et navn ikke godtas dersom vedkommendes personnavn kan bli til vesentlig ulempe for vedkommende eller andre sterke grunner tilsier det. Dette gjelder både for fornavn, mellomnavn og etternavn. Meningen er at nektelse etter disse bestemmelsene bare skal skje i snevre unntakstilfeller. Det kan ikke velges guttenavn for jenter eller omvendt. Et navn kan også nektes fordi det vil virke støtende.

Man kan bare endre navn en gang hvert tiende år. Dette er ikke til hinder for at man kan ta ektefellens etternavn eller etternavnet til en samboer som man har bodd sammen med i minst to år eller har barn sammen med. Det er også andre unntak.

Fremgangsmåten med å melde navneendring til folkeregisteret innebærer at vigselsmannen ved inngåelse av ekteskap eller partnerskap ikke lenger behandler navnesaker. Ønsker en eller begge ektefellene å foreta navnendring, skal vigselsmannen videreformidle skjema om navneendring til folkeregisteret dersom partene ikke velger å sende dette inn selv.

Fylkesmannen er klageinstans for vedtak truffet av folkeregisteret.

Den som mener hans rett er krenket ved et vedtak som godtar en navnemelding, kan gjøre sin rett gjeldende ved søksmål. Sak må i tilfelle reises innen to år etter at vedkommende fikk eller burde skaffet seg kunnskap om vedtaket. Søksmål må senest reises innen 10 år etter at vedtaket ble truffet.

Les også
Navneloven av 7. juni 2002.
Rundskriv G 20/2002 av 15. november 2002
Ot. Prp. nr. 31 (2001-2002)
Meldingsskjemaer
Siste saker
Mest lest