Rettshjelpere
Av Redaksjonen (27/04/2001)
Utskriftsvennlig versjonRelaterte artikler Bruk av advokat Fri rettshjelpHovedregelen er at den som vil drive rettshjelpsvirksomhet, må ha advokatbevilling. Advokatbevilling gis av Tilsynsrådet for advokatvirksomhet. For å få advokatbevilling, må en ha bestått juridisk embetseksamen og ha minst to års praksis som autorisert advokatfullmektig, som dommer eller dommerfullmektig, i stilling ved påtalemyndigheten der behandlingen av rettssaker inngår som en vesentlig del eller som universitetslærer i rettsvitenskap. Enkelte typer annen praksis kan også godtas. Det kreves dessuten erfaring i å prosedere for domstolene og at man har gjennomført det såkalte advokatkurset. For å få advokatbevilling, må en ha plettfri vandel. Det må også stilles sikkerhet for minst 5 millioner kroner for ansvar vedkommende måtte pådra seg ved utøvelsen av advokatvirksomheten. Sikkerhet stilles normalt ved garanti fra forsikringsselskap som deponeres hos Tilsynsrådet for advokatvirksomhet.
Det er nå åpnet for at også personer som har juridisk embetseksamen, men ikke advokatbevilling, kan yte rettshjelp. Slik rettshjelp kan bestå i juridisk rådgivning, bistand til kontraktsskriving, bistand i forhandlinger med motparter m.v. Rettshjelper uten advokatbevilling kan imidlertid ikke, som hovedregel, yte rettshjelp under rettergang. Dette innebærer at rettshjelper ikke kan anlegge sak for domstolene på vegne av en klient eller føre saker for domstolene. Rettshjelpere kan imidlertid ta ut forliksklage for forliksrådet på vegne av sin klient.
Rettshjelpere har lovbestemt taushetsplikt. Også rettshjelpere er pålagt å stille sikkerhet for ansvar de måtte pådra seg på samme måte som advokater. Beløpet er imidlertid mindre – her er det pålegg om sikkerhet for minst 3 millioner kroner. Tilsynsrådet for advokatvirksomhet fører kontroll med sikkerhetsstillelsen også hos rettshjelpere. Reglene for advokaters behandling av betrodde midler gjelder også for rettshjelpere.
Rettshjelpere kan bare drive virksomhet i enkeltmannsforetak som de selv er innehaver av. Dette innebærer at rettshjelperen er personlig ansvarlig i forhold til klienten hvis vedkommende pådrar seg ansvar ved feil eller forsømmelse.
Det er flere firmaer som driver rettshjelpvirksomhet uten å drive advokatvirksomhet. De som har egne internettsider, får en oversikt over hos paragrafen.no.
Også revisorer og innehavere av inkassobevilling kan yte visse former for rettshjelp.
Det er nå åpnet for at også personer som har juridisk embetseksamen, men ikke advokatbevilling, kan yte rettshjelp. Slik rettshjelp kan bestå i juridisk rådgivning, bistand til kontraktsskriving, bistand i forhandlinger med motparter m.v. Rettshjelper uten advokatbevilling kan imidlertid ikke, som hovedregel, yte rettshjelp under rettergang. Dette innebærer at rettshjelper ikke kan anlegge sak for domstolene på vegne av en klient eller føre saker for domstolene. Rettshjelpere kan imidlertid ta ut forliksklage for forliksrådet på vegne av sin klient.
Rettshjelpere har lovbestemt taushetsplikt. Også rettshjelpere er pålagt å stille sikkerhet for ansvar de måtte pådra seg på samme måte som advokater. Beløpet er imidlertid mindre – her er det pålegg om sikkerhet for minst 3 millioner kroner. Tilsynsrådet for advokatvirksomhet fører kontroll med sikkerhetsstillelsen også hos rettshjelpere. Reglene for advokaters behandling av betrodde midler gjelder også for rettshjelpere.
Rettshjelpere kan bare drive virksomhet i enkeltmannsforetak som de selv er innehaver av. Dette innebærer at rettshjelperen er personlig ansvarlig i forhold til klienten hvis vedkommende pådrar seg ansvar ved feil eller forsømmelse.
Det er flere firmaer som driver rettshjelpvirksomhet uten å drive advokatvirksomhet. De som har egne internettsider, får en oversikt over hos paragrafen.no.
Også revisorer og innehavere av inkassobevilling kan yte visse former for rettshjelp.