Sammensatt skifte
Av Dommerfullmektig Thor Tidemann Bjønnes (20/03/2005)
Utskriftsvennlig versjonRelaterte artikler Ektepakt Særeie Deling av felleseie Deling av felleseie II: Skjevdeling, forloddskrav og vederlagskrav Sameie Hvem eier hva i ekteskapet? Arv etter loven Uskiftet bo
I denne artikkelen skal vi se nærmere på skiftet i den situasjonen at et ekteskap opphører ved den ene ektefellens død. Siden det bare er avdødes midler som skal fordeles til arv, må det foretas en deling av gjenstandene som var i felleseie mellom ektefellene før arven kan fordeles. Av denne grunn kalles slike skifter for «sammensatte» – i bobehandlingen må det først foretas en fordeling av felleseieboet og deretter en fordeling av arven etter avdøde.Om disse temaene er det skrevet flere artikler på Paragrafen, og det vises til rammen øverst til høyre med referanse til relaterte artikler. Særlig kan det være lønnsomt å lese artikkelen om skifte av felleseie og skjevdeling før man fortsetter på denne artikkelen.
Om hvordan arven etter avdøde skal fordeles vises det til artikkelen Arv etter loven.
I det følgende betyr felleseieskifte et skifte av felleseiet mellom gjenlevende ektefelle og avdødes arvinger.
Lovbestemmelsene vedrørende felleseieskiftet er i ekteskapsloven kapittel 15. Ekteskapsloven § 76 omhandler når gjenlevende ektefelle og arvingene kan kreve at felleseiet mellom ektefellene skal deles, samt hjemler bestemmelsene for hvordan skiftet skal foregå. Ekteskapsloven § 77 gir bestemmelser for hvordan felleseiet skal fordeles. Ekteskapsloven § 78 sier noe om når skjæringstidspunktet for erverv og gjeld er.
Det følger av ekteskapsloven § 76 at det ikke er slik at felleseieskiftet gjøres automatisk. Det kreves aktivitet fra enten gjenlevende ektefelle eller avdødes arvinger. Noen må kreve skifte foretatt. Hvis dette ikke gjøres, er det ikke slik at eksempelvis tingretten vil påse at skiftet kommer i gang. Uskifte, lovbestemmelse, testament, avtale mellom ektefellene eller bestemmelse fra en giver eller arvelater kan innebærer at delingen skal utsettes.
Når felleseieskifte er krevd, skal delingen av felleseieboet skje etter reglene i ekteskapsloven kapittel 12 som gjelder ordinært skifte mellom ektefeller som skiller lag, jf. ekteskapsloven § 77. Det vises da til artikkel om deling av felleseie. Nå kunne det tenkes at skiftet fullt ut skulle foregå etter disse reglene, men siden en av ektefellene ikke lenger er til stede, nødvendiggjør dette enkelte særregler. Flere rettigheter og krav er av personlig art som det ikke er naturlig at overtas av arvinger, og det har ikke vært noe brudd mellom ektefellene som tilsier at likhetsgrunnsetningen kan fravikes.
For ordens skyld nevnes det at det kan foretas skjevdeling etter § 59 i slike saker. Denne rettigheten tilligger både gjenlevende og avdødes arvinger. Imidlertid vil bare gjenlevende ektefelle kunne kreve omgjøring og lempning av særeierettigheter, avtaler om unntak fra skjevdelingsregler m.v, jf. ekteskapsloven § 77 andre ledd bokstav c, jf. § 46 andre ledd.
Arvingene etter avdøde har ikke rett til å kreve eiendeler som var til avdødes personlige bruk, øvrige eiendeler og rettigheter som ikke kan overdras eller var av personlig karakter eller beholde verdi av erstatning, forsikring eller liknende unntatt fra delingen, jf. ekteskapsloven § 77 andre ledd bokstav a, jf. § 61 bokstav a, c og d. De kan heller ikke kreve vederlag for felleseiemidler som har blitt brukt til å øke gjenlevendes ektefelles særeiemidler, jf. ekteskapsloven § 77 andre ledd bokstav b, jf. § 63.
Dersom ektefellene foretar skifte, og den ene ektefellen dør, kan gjenlevende ektefelle likevel sette avtalen ut av kraft hvis den vil virke urimelig for denne, jf. ekteskapsloven § 65. Denne retten til å lempe en avtale i etterkant av oppgjøret, har ikke avdødes arvinger, jf. ekteskapsloven § 77 andre ledd bokstav c.
Det er videre slik at det gjelder spesielle rettigheter for den gjenlevende ektefelle med hensyn til å få enkelte eiendeler utlagt til seg. Dette gjelder blant annet felles bolig og innbo. Om dette vises det til skifteloven § 63.