Arveavgift
Av Redaksjonen (21/10/2001)
Utskriftsvennlig versjonRelaterte artikler Eksempel på testament Arv etter loven Uskiftet bo Testamenter Proklama Offentlig skifte av dødsbo Melding om dødsfall til tingretten. Privat skifte av dødsboDen som mottar arv, plikter å betale arveavgift til staten. Det skal betales arveavgift dersom arvelateren var norsk statsborger eller bosatt i Norge. Det er den som mottar midlene, som har plikt til å betale avgift.
Det påløper også arveavgift på gave selv om giveren lever hvis mottakeren på den tiden gaven blir gitt er nærmeste arving etter loven eller fosterbarn til giveren eller giverens ektefelle. Det samme gjelder hvis mottakeren er tilgodesett i giverens testament eller er slektning i rett nedstigende linje (barn, barnebarn eller oldebarn) til giveren, giverens ektefelle, deres fosterbarn, nærmeste arving etter loven eller er slektning i rett nedstigende linje til personer som er tilgodesett i testament. Det samme gjelder om mottakeren er gift med noen som er nevnt i det foregående. Det er også noen ytterligere regler i loven om hvem som må betale arveavgift om de mottar gave. Det skal ikke betales avgift av gaver som etter sin art og forholdene for øvrig ikke går ut over det som må anses som skikk og bruk. Det er derfor ikke arveavgift på for eksempel ordinære julegaver.
Ektefelle er fritatt for arveavgift. Det samme gjelder offentlig godkjent stiftelse eller legat i Norge.
Med virkning fra 28. juni 2002 er visse typer samboere blitt likestilt med ektefeller. Dette gjelder i første rekke to ugifte personer som lever sammen og har eller har hatt felles barn.
Grunnlaget for avgift er verdien av det arvingen mottar. Det er den antatte salgsverdi som skal legges til grunn.
Det er nettoverdien av avdødes eiendeler som er gjenstand for avgift. Avdødes gjeld trekkes fra verdien av eiendelene. Det samme gjelder for utgifter til begravelse og gravsted og utgifter arvingen har for å komme i besittelse av midlene, for eksempel skifteomkostninger og gebyr og avgift ved tinglysing av hjemmelsovergang for arvet eiendom. Er det ikke dokumentasjon for høyere utgifter, settes utgifter til begravelse, skifte og gravsted fra 1. januar 2002 til kr. 35.000. Arveavgiften kan imidlertid ikke føres til fradrag. Er arvingen yngre enn 21 år, har vedkommende rett til et særskilt fradrag. Dette er fra 1. januar 2002 kr. 50.000 for hvert år vedkommende mangler på å ha fylt 21 år (beløpet ble endret av Stortinget 28. juni 2002).
Stortinget fastsetter avgiftssatsene hvert år. Satsene varierer etter hvilken nærhet det var mellom arving og arvelater. For 2003 og 2004 er satsene slik:
Arv til barn, fosterbarn og foreldre:
Av de første kr. 250.000: Intet
Av de neste kr. 300.000: 8 %
Av det overskytende: 20 %
Arv til andre:
Av de første kr. 250.000: Intet
Av de neste kr. 300.000: 10 %
Av det overskytende: 30 %
Satt avdøde i uskiftet bo, er hovedregelen at arven anses å komme med en halvpart fra hver av ektefellene. Dette innebærer at barn som arver sine foreldre etter at lengstlevende dør etter å ha sittet i uskiftet bo, slipper å betale avgift av kr. 500.000; kr. 250.000 fra hver av foreldrene.
Det er mulig å få redusert arveavgiften dersom en arving gir avkall på deler av arven til fordel for sine livsarvinger. Dette kan illustreres ved et eksempel: En person som satt i uskiftet bo etter sin ektefelle dør. Avdøde og avdødes ektefelle hadde sammen et barn, som er enearving etter dem. Barnet har på sin side to barn. Hvis arvingen gir avkall på arv med 1/3 av farsarven og 1/3 av morsarven til hvert av sine barn, får arvingens barn hver en avgiftsfri andel på kr. 250.000 både av farsarven og av morsarven. Arvingen selv får en avgiftsfri andel på kr. 250.000 på arven fra hver av foreldrene. Dette innebærer at kr. 1.500.000 til sammen kan arves uten at det påløper avgift. Avkall på arv gjøres ved en særskilt erklæring. For at dette skal få virkning for arveavgiften, må skriftlig erklæring om avkallet være kommet inn til skattefogden senest samtidig med innlevering av melding om arv og senest innen 6 måneder etter dødsfallet. En kan få et eget skjema for avkall på arv hos skattefogden.
Hvis det ikke er offentlig skifte, må arvingene sende melding om arven til skattefogden i det distriktet avdøde bodde innen seks måneder etter dødsfallet. Melding om gave skal sendes innen en måned etter at gaven er gitt. Selv om arven er så liten at det ikke oppstår avgiftsplikt, skal det sendes melding. Melding gis på fastsatt skjema. Dette kan lastes ned fra internett.
Når skattefogden har beregnet hvor stor avgiften blir, sender han melding til arvingene. Ved privat skifte er de ansvarlige en for alle og alle for en for betalingen av avgiften.
De nærmere regler for arveavgift finner en i Lov om avgift på arv og visse gaver av 19. juni 1964 nr 14. Satsene finner du i Stortingets årlige avgiftsvedtak.
Husk også at du kan finne mye mer informasjon ved å søke etter ”arveavgift” på paragrafens søkesystem.
Det påløper også arveavgift på gave selv om giveren lever hvis mottakeren på den tiden gaven blir gitt er nærmeste arving etter loven eller fosterbarn til giveren eller giverens ektefelle. Det samme gjelder hvis mottakeren er tilgodesett i giverens testament eller er slektning i rett nedstigende linje (barn, barnebarn eller oldebarn) til giveren, giverens ektefelle, deres fosterbarn, nærmeste arving etter loven eller er slektning i rett nedstigende linje til personer som er tilgodesett i testament. Det samme gjelder om mottakeren er gift med noen som er nevnt i det foregående. Det er også noen ytterligere regler i loven om hvem som må betale arveavgift om de mottar gave. Det skal ikke betales avgift av gaver som etter sin art og forholdene for øvrig ikke går ut over det som må anses som skikk og bruk. Det er derfor ikke arveavgift på for eksempel ordinære julegaver.
Ektefelle er fritatt for arveavgift. Det samme gjelder offentlig godkjent stiftelse eller legat i Norge.
Med virkning fra 28. juni 2002 er visse typer samboere blitt likestilt med ektefeller. Dette gjelder i første rekke to ugifte personer som lever sammen og har eller har hatt felles barn.
Grunnlaget for avgift er verdien av det arvingen mottar. Det er den antatte salgsverdi som skal legges til grunn.
Det er nettoverdien av avdødes eiendeler som er gjenstand for avgift. Avdødes gjeld trekkes fra verdien av eiendelene. Det samme gjelder for utgifter til begravelse og gravsted og utgifter arvingen har for å komme i besittelse av midlene, for eksempel skifteomkostninger og gebyr og avgift ved tinglysing av hjemmelsovergang for arvet eiendom. Er det ikke dokumentasjon for høyere utgifter, settes utgifter til begravelse, skifte og gravsted fra 1. januar 2002 til kr. 35.000. Arveavgiften kan imidlertid ikke føres til fradrag. Er arvingen yngre enn 21 år, har vedkommende rett til et særskilt fradrag. Dette er fra 1. januar 2002 kr. 50.000 for hvert år vedkommende mangler på å ha fylt 21 år (beløpet ble endret av Stortinget 28. juni 2002).
Stortinget fastsetter avgiftssatsene hvert år. Satsene varierer etter hvilken nærhet det var mellom arving og arvelater. For 2003 og 2004 er satsene slik:
Arv til barn, fosterbarn og foreldre:
Av de første kr. 250.000: Intet
Av de neste kr. 300.000: 8 %
Av det overskytende: 20 %
Arv til andre:
Av de første kr. 250.000: Intet
Av de neste kr. 300.000: 10 %
Av det overskytende: 30 %
Satt avdøde i uskiftet bo, er hovedregelen at arven anses å komme med en halvpart fra hver av ektefellene. Dette innebærer at barn som arver sine foreldre etter at lengstlevende dør etter å ha sittet i uskiftet bo, slipper å betale avgift av kr. 500.000; kr. 250.000 fra hver av foreldrene.
Det er mulig å få redusert arveavgiften dersom en arving gir avkall på deler av arven til fordel for sine livsarvinger. Dette kan illustreres ved et eksempel: En person som satt i uskiftet bo etter sin ektefelle dør. Avdøde og avdødes ektefelle hadde sammen et barn, som er enearving etter dem. Barnet har på sin side to barn. Hvis arvingen gir avkall på arv med 1/3 av farsarven og 1/3 av morsarven til hvert av sine barn, får arvingens barn hver en avgiftsfri andel på kr. 250.000 både av farsarven og av morsarven. Arvingen selv får en avgiftsfri andel på kr. 250.000 på arven fra hver av foreldrene. Dette innebærer at kr. 1.500.000 til sammen kan arves uten at det påløper avgift. Avkall på arv gjøres ved en særskilt erklæring. For at dette skal få virkning for arveavgiften, må skriftlig erklæring om avkallet være kommet inn til skattefogden senest samtidig med innlevering av melding om arv og senest innen 6 måneder etter dødsfallet. En kan få et eget skjema for avkall på arv hos skattefogden.
Hvis det ikke er offentlig skifte, må arvingene sende melding om arven til skattefogden i det distriktet avdøde bodde innen seks måneder etter dødsfallet. Melding om gave skal sendes innen en måned etter at gaven er gitt. Selv om arven er så liten at det ikke oppstår avgiftsplikt, skal det sendes melding. Melding gis på fastsatt skjema. Dette kan lastes ned fra internett.
Når skattefogden har beregnet hvor stor avgiften blir, sender han melding til arvingene. Ved privat skifte er de ansvarlige en for alle og alle for en for betalingen av avgiften.
De nærmere regler for arveavgift finner en i Lov om avgift på arv og visse gaver av 19. juni 1964 nr 14. Satsene finner du i Stortingets årlige avgiftsvedtak.
Husk også at du kan finne mye mer informasjon ved å søke etter ”arveavgift” på paragrafens søkesystem.