Saksomkostninger ved sivile tvistemål

(Skrevet 04.09.2002 )

Det er dyrt å føre rettssaker. Hvem skal betale saksomkostningene? I hvilken utstrekning kan den som vinner kreve saksomkostningene dekket av motparten?Det blir som regel dyrt å føre en sak for retten. Det er derfor viktig om man får dekket sine omkostninger ved å benytte advokat og andre utgifter, for eksempel utgifter til rettsgebyr, sakkyndige m.v. av motparten.

Situasjonen hvis man vinner saken
Hovedregelen er at den parten som taper saken, skal erstatte den vinnende part vedkommendes saksomkostninger. Dette gjelder hvis vedkommende vinner fullt ut; det vil si at vedkommende får medhold på alle punkter. Dette følger av tvistemålsloven § 172.

Er det krevd erstatning utmålt etter rettens skjønn, er det ikke noen forutsetning for at saken skal være vunnet fullt ut at parten får tilkjent det maksimumsbeløpet det er nedlagt påstand om. Det er imidlertid en forutsetning at vedkommende får erstatning på alle de poster kravet omfatter.


Det er imidlertid unntak:

  1. Retten kan gjøre unntak hvis saken var så tvilsom at retten finner at den tapende part hadde fyldestgjørende grunn til å la den komme for retten. Denne unntaksbestemmelsen blir anvendt ganske ofte. Tvilen kan gjelde både bedømmelsen av faktum og forståelsen av rettsreglene.

  2. Hvis de omstendigheter utfallet berodde på først ble kjent for den tapende part under rettssaken og han ikke er skyld i dette selv, kan det gjøres unntak. Et eksempel på dette kan være at et nytt vitne under saken kommer med en for vedkommende helt overraskende opplysning som blir avgjørende for utfallet og vedkommende ikke kan bebreides for ikke å ha undersøkt dette på forhånd.

  3. Det kan også gjøres unntak hvis det helt eller delvis kan bebreides den vinnende part at det har kommet til sak. Den som har vunnet har for eksempel unnlatt å gi motparten sentral og avgjørende informasjon han har sittet inne med.


Gjør retten unntak, blir saksomkostningene delt slik at hver av partene bærer sine omkostninger. Etter praksis gjøres det ikke unntak som innebærer at den som vinner bare blir tilkjent en del av saksomkostningene.

Situasjonen hvis saken dels vinnes og dels tapes
Hvis en sak dels vinnes og dels tapes, bærer hver av partene sine omkostninger. Dette er fastslått i tvml § 174. En sak er dels vunnet og dels tapt hvis en part bare delvis når frem med sine påstander.

Også her er det unntak: Retten kan likevel pålegge den ene parten å erstatte den annen part vedkommendes saksomkostninger – helt eller delvis. Det er ikke uttømmende regulert i loven når dette kan gjøres, men det gjelder særlig:

  1. Hvis det bare er på punkter av liten betydning den ene parten har vunnet saken,
  2. Hvis vedkommende ikke har vunnet mer enn han kunne fått ved å ta imot et forlikstilbud fra motparten,
  3. Hvis rettssaken eller de vesentlige utgifter er voldt ved de punkter vedkommende har tapt.


Hva kan man få dekket?
Retten tar stilling til saksomkostningsspørsmålet i dommen. Det man kan få dekket, er saksomkostninger – det vil si kostnader ved å få saken ført for retten. Det viktigste er som regel utgiftene til advokat (prosessfullmektig). I tillegg kommer andre kostnader som rettsgebyr, kostnader til sakkyndige eller fagkyndige meddommere (som partene vanligvis må dekke), reiseutgifter og oppholdsutgifter i anledning saken, reise- og oppholdsutgifter for vitner m.v. (som partene også som regel må dekke). Det skal i praksis mye til for at en part skal kunne få dekning for sitt eget arbeid i anledning saken.

Situasjonen ved fri sakførsel
Det er viktig å være oppmerksom på at fri sakførsel ikke omfatter ansvar for saksomkostninger overfor motparten. Det er derfor risiko forbundet med søksmål selv om man har fri sakførsel. I unntakstilfeller kan imidlertid saksomkostningsansvar overfor motparten dekkes etter særskilt søknad til fylkesmannen, jfr lov om fri rettshjelp § 24.


Saksomkostninger ved anke
Den som forgjeves har anvendt anke, skal som hovedregel erstatte motparten saksomkostningene for ankeinstansen. Også her kan det gjøres unntak hvis det foreligger særlige omstendigheter, jfr tvistemålloven § 180. For øvrig gjelder reglene omtalt foran også i ankeinstansen.

Ved anke prøver den høyere rettsinstans også omkostningsspørsmålet som er avgjort i den lavere instans.

Lovbestemmelser
Reglene om saksomkostninger finner du i tvistemålsloven kap. 13.