Sivile søksmål for domstolene

(Skrevet 27.04.2001 )

Sivile søksmål føres for tingretten i første instans. Eksempler på sivile søksmål er saker om barnefordeling, saker om tolkning av kontrakter og avtalebrudd, søksmål om gyldigheten av skatteligning, søksmål om tilsidesettelse av usaklige oppsigelser i arbeids- og husleieforhold, krav om erstatning for påført personskade m.v. Alle kan saksøkes ved domstolene, også staten og kommunen. Hovedregelen er at en sak skal reises der hvor saksøkte bor. Er saksøkte et selskap, er hovedregelen at saken skal reises der hvor det er registrert i Foretaksregisteret at selskapets hovedkontor ligger. I de fleste saker er det en forutsetning for å anlegge søksmål at det har vært foretatt mekling i forliksrådet og saken er henvist til retten derfra.


En sak innledes ved at saksøkeren tar ut stevning. I stevningen skal det presiseres hva som kreves overfor saksøkte og grunnlaget for kravet. De dokumentene saksøkeren vil fremlegge som bevis, skal vedlegges stevningen. Stevningen skal sendes inn i fire eksemplarer. Normalt tas stevningen ut av en advokat på vegne av en part. Man kan imidlertid også reise en sak uten å benytte advokat. Retten har da plikt til å gi bistand til å sette opp stevning. Man får bare hjelp med den tekniske utformningen av retten og ikke juridiske råd. Benyttes det ikke advokat, må rettsgebyret betales inn samtidig med stevningen. Det er i første instans 6 rettsgebyr (6R, pr. januar 2001 kr. 3.930,-). Advokater kan betale rettsgebyret etterskuddsvis. Enkelte sakstyper er gebyrfrie, for eksempel saker om barnefordeling og samværsrett, saker reist mot arbeidsgiver av arbeidstaker angående arbeidsforholdet og sak om leie av bolig etter husleieloven.

Hvis retten ikke finner formelle feil ved stevningen, sender retten stevningen til saksøkte og gir vedkommende pålegg om å avgi tilsvar innen en bestemt frist. Gjøres ikke det, vil saksøkeren ha anledning til å kreve uteblivelsesdom. Retten avsier i så tilfelle dom på grunnlag av saksøkerens fremstilling av saken. Dette gjelder ikke i alle sakstyper. I noen saker har retten som særlig ansvar å sørge for at det blir et godt resultat uavhengig av partenes opptreden. Dette gjelder for eksempel saker om hvem et barn skal bo sammen med og ha samvær med. Det vanlige er at saksøker kontakter en advokat for å få bistand til å gi tilsvar.

Etter at tilsvar er avgitt, fortsetter det en skriftlig saksforberedelse hvor partenes advokater utveksler prosesskrifter. Det kan også innkalles til møter i retten under saksforberedelsen. I noen saker kan det bli snakk om å oppnevne sakkyndige. Som eksempel kan nevnes at to psykologer blir oppnevnt som sakkyndige for å vurdere om det er best for barnet å bo hos mor eller far. Utgiftene til de sakkyndige må dekkes av partene, og som regel blir det innkrevd forskudd til dette formål. Har en part fri sakførsel, er slike utgifter dekket gjennom denne ordningen, men vedkommende må som regel betale en egenandel.

Når saksforberedelsen er avsluttet, blir det avholdt hovedforhandling. Hovedforhandlingen holdes i rettens lokaler i høytidelige og verdige former. Først holder saksøkers advokat et innledningsforedrag, hvor han gjør rede for sine anførsler og bevis. Til slutt nedlegges det en påstand. Deretter holder saksøktes advokat innledningsforedrag på samme måte. Partene skal deretter forklare seg; først saksøkeren og deretter saksøkte. Deretter avhøres de som er innkalt som vitner. Det er straffbart å gi en bevisst uriktig forklaring for retten både for partene og for vitnene. Retten kan også foreta befaring på for eksempel en eiendom. Til slutt holder advokatene sine prosedyrer; først saksøkerens advokat og deretter saksøktes. Etter prosedyrene nedlegger de sine påstander i sin endelige form.

Tingretten settes ordinært med en fagdommer. Hvis noen av partene krever det eller retten finner det ønskelig, skal det være med to meddommere. Meddommerne kan være lege og bli trukket ut fra det alminnelige utvalget som benyttes i straffesaker, eller det kan bestemmes at meddommerne skal være fagkyndige. Det tas da ut meddommere som er kyndige i de forhold saken gjelder, for eksempel bygningskyndige eller regnskapskyndige personer.

Noen saker behandles ved forenklet rettergang. Dette innebærer at en anvender en enklere og raskere behandlingsform enn den ordinære. Reglene ved forenklet rettergang er fleksible. Dette innebærer bl.a. at retten kan bestemme at saken skal avgjøres på grunnlag av partenes skriftlige fremstillinger. Partene har anledning til å avtale forenklet rettergang. Denne adgangen benyttes ganske sjelden i praksis. Hvis det partene strides om ikke har en verdi som overstiger kr. 20.000, skal det alltid være forenklet rettergang.

Den som taper en sak, skal som hovedregel erstatte motpartens saksomkostninger. Tingrettens dom kan ankes til lagmannsretten av den som har tapt. Ankefristen er en måned.