Notarius Publicus

(Skrevet 26.06.2002 )

Trenger du en notarialbekreftet underskrift til bruk i utlandet? Da skal du henvende deg til notarius publicus. Det er nye lovregler om notarius publicus som trer i kraft 1. juli 2002.Hva gjør notarius publicus?
Notarius publicus foretar en rekke oppgaver. Man kan bli viet eller inngå registrert partnerskap hos notarius publicus. Notarius publicus gir også notarialbekreftelser. Notarialbekreftelser representerer en særlig betryggende bekreftelse på for eksempel at rette person har undertegnet et dokument eller at en kopi er korrekt. Blant de forhold som bekreftes av Notarius Publicus er rett underskrift, bekreftelse av riktig kopi og bekreftelse av kompetanse (for eksempel at noen er legitimert etter loven til å undertegne på vegne av et selskap). Slike bekreftelser er ofte nødvendige i internasjonale forhold.

Nye regler om notarius publicus.
Reglene om notarius publicus er nå samlet i lov av 26. april 2002 nr 12 om notarius publicus. Loven trer i kraft 1. juli 2002. Samtidig trer forskrift om notarius publicus av 3. mai 2002 i kraft. Loven og forskriften innebærer imidlertid ikke så mye nytt i forhold til tidligere. I det vesentlige har en basert på seg på tidligere gjeldende regler og praksis.


Hvem er notarius publicus?
Den stedlige tingretten utfører notarialforretninger. I Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger utføres oppgaven av byfogdembetet. Dessuten er sysselmannen på Svalbard notarius publicus. Det samme gjelder norske utenrikstjenestemenn.

Lensmennene kan som notarius publicus bekrefte underskrifter på dokumenter, utferdige leveattester (for eksempel i forbindelse med utbetalinger av pensjon fra utlandet) og bekrefte rett kopi.

Politimesteren i Østfinnmark er notarius publicus med full myndighet. Direktøren for registerenheten i Brønnøysund og registerføreren ved skipsregistrene har myndighet til å foreta bekreftelser innenfor sine arbeidsfelt.

Ved tingrettene er utgangspunktet at det er dommerne som er notarius publicus. Nytt i lovgivningen er imidlertid at denne myndigheten i en viss utstrekning kan delegeres til funksjonærer ved embetet. Andre som har myndighet til å gi notarialbekreftelser kan foreta tilsvarende delegasjon.

Hva kan notarialbekreftes?
Det kan bare gis bekreftelse for forhold som notarius publicus kan innestå for er rette. Dette innebærer at det fortsatt må foretas et skjønn fra den som skal foreta notarialbekreftelsen.

Den som ønsker å få utført en notrialforretning, må fremlegge den dokumentasjonen som notarius publicus finner nødvendig. Skal underskrift bekreftes, må for eksempel pass, førerkort eller bankkort utstedt i Norge fremlegges. Ved enkelte typer notarialbekreftelser skal firmaattest fra Brønnøysundregistrene fremlegges.

I enkelte tilfeller kan notarius publicus selv fremskaffe nødvendig dokumentasjon. Hvis dette medfører ikke ubetydelige kostnader, må kostnadene forskuddsbetales av rekvirenten.

Notarialattest.
Når notarius publicus gir en bekreftelse, skjer det ved skriftlig notarialattest. Denne kan gis ved bruk av stempel. Dette vil være det vanlige. I den grad det er mulig, påføres stemplet det dokumentet bekreftelsen gjelder.

Avvisning av begjæring om notarialbekreftelse.
Notarius publicus skal avvise en begjæring dersom det som bes notarialbekreftet er noe notarius publicus mener han ikke kan stå inne for. Begjæringer kan videre avvises dersom notarialbekreftelse etter norsk eller utenlandsk rett ikke har særlig beviskraft. Avvisning kan også skje om notarialbekreftelse ikke er nødvendig. Dette gjelder for eksempel bekreftelse av kopier av vitnemål dersom notarialbekreftelse for eksempel ikke er nødvendig ved søknad om opptak på skoler i utlandet. Avvisning skal skje ved for eksempel handlinger eller dokumenter som er i strid med norsk lov eller sømmelighet. Det samme gjelder hvis det vil bli utnyttet på en uakseptabel måte i reklame eller annen kommersiell virksomhet. Avvisning kan også skje hvis kravet til utføring ikke står i rimelig forhold til behovet for forretningen.

Avvisning skal meddeles muntlig eller skriftlig. Det skal skje på en slik måte og med slik begrunnelse at den som har bedt om forretningen gis anledning til å påkjære avgjørelsen. Ved avvisning skal det orienteres om muligheten til å påkjære avgjørelsen.

Kjæremål over avgjørelser.
Den som er misfornøyd med en avgjørelse vedrørende notarialforretninger, kan påkjære avgjørelsen til lagmannsretten. De vanlige regler om sivile kjæremål gjelder i disse tilfellene. Fristen er en måned, og det må betales gebyr for kjæremål.

Priser.
Utgangspunktet er at notarialbekreftelser er gratis. Rekvirenten må imidlertid forskuddsbetale ikke ubetydelige utgifter til fremskaffelse av dokumentasjon hvis dette er nødvendig. Skal det gis kopibekreftelser, må også rekvirenten betale for kopiering hvis det dreier seg om et større antall kopier. Ved kjærmål påløper det gebyr.

Legalisering av notarialbekreftelser.
I enkelte tilfeller er det nødvendig med en legalisering av notarialbekreftelser. Dette gjelder særlig ved bruk i utlandet. En legalisering klargjør at den som har undertegnet som notarius publicus har kompetanse til dette. Dette skjer i form av en apostille som utferdiges av fylkesmannen eller vedkommende lands ambassade. Rekvirenten må selv sørge for innhenting av apostille.

Les lov om notarius publicus.
Les forskrift om notarius publicus.