Samværsrett
Av Redaksjonen (02/02/2002)
Utskriftsvennlig versjonRelaterte artikler Foreldreansvar Daglig omsorg for barn Skilsmisse Separasjon Hvordan forberede seg til barnemekling Nye saksbehandlingsregler i barnelovenDet er behov for regulering av samværsrett i de tilfeller hvor foreldrene ikke bor sammen. Bor barnet hos den ene av foreldrene, har den andre normalt samværsrett. Reglene om samværsrett finnes i barneloven kap. 6.
Barnets rett til samvær.
Lovens prinsipielle utgangspunkt er at et barn har rett til samvær med begge foreldrene, selv om de bor hver for seg. Dette gjelder uavhengig av om foreldrene har vært gift eller ikke. Begge foreldrene har ansvar for at samværsretten blir oppfylt.
Foreldrenes rett til samvær.
Den klare hovedregel er at den av foreldrene som barnet ikke bor sammen med har rett til samvær med barnet. Dette gjelder med mindre noen annet er avtalt eller fastsatt av domstol.
Omfanget av samværet.
Det fremgår av loven at omfanget av samværet bør avtales nærmere. Blir det avtalt eller fastsatt ”vanlig samværsrett”, innebærer det rett til samvær med barnet en ettermiddag i uken, annenhver helg, 14 dager i sommerferien og jul eller påske. Det er viktig at foreldrene bestreber seg på å komme frem til en avtale om hva som passer best i det enkelte tilfelle. Etter hvert som barnet blir eldre, har også barnet rett til å uttale seg om omfanget av samværet. Har barnet fylt 7 år, skal det få si sin mening før det tas avgjørelse om personlige forhold for barnet. Når barnet har fylt 12 år, skal det legges stor vekt på hva barnet mener.
Rettssak om samværsrett.
Blir ikke foreldrene enige om omfanget av samværsretten, kan hver av dem reise sak for domstolene. Før sak kan reises ved stevning, må det foretas mekling dersom noen av barna er under 16 år. Mekling utføres blant annet av de lokale familievernkontorene. Dersom den barnet bor hos hindrer gjennomføring av samvær, kan den andre av foreldrene reise ny sak om hvem som skal ha foreldreansvaret eller hvem barnet skal bo sammen med. Foreligger det særlige grunner, for eksempel endrede forhold, kan det også reises ny sak for å få endret en tidligere dom.
Det følger av de nye reglene i barneloven, som er i kraft fra 1. april 2004, at retten under saksforberedelsen skal søke å mekle mellom partene der forholdene ligger til rette for det. I denne forbindelse kan retten benytte seg av barnefaglig kompetanse. Utgiftene til dette dekkes av staten.
Avgjørelse fra fylkesmannen.
Tidligere kunne foreldrene, hvis de var enige om det, overlate avgjørelsen om samværsrett til fylkesmannen. Denne ordningen ble imidlertid avviklet ved lovendring som gjelder fra 1. april 2004.
Nektelse av samvær.
Domstolene skal først og fremst rette sin avgjørelse mot det som er best for barnet. Det kan – i visse tilfeller – settes vilkår for at samværet skal kunne gjennomføres. Et eksempel på et slikt vilkår, er at en tredjeperson skal være til stede.
I enkelte tilfeller kan det fastsettes at samvær nektes. Dette kan skje hvis retten finner at samvær vil være skadelig for barnet, for eksempel fordi den av foreldrene som nektes samvær er alkoholiker eller misbruker barnet seksuelt. Det samme gjelder hvis det foreligger reell fare for bortføring av barnet.
Utgifter til samvær.
Reiseutgifter til samvær skal deles mellom foreldrene etter størrelsen på inntektene deres. Foreldrene kan avtale noe annet om de er enige. Dersom særlige grunner gjør det rimelig, kan retten fastsette en annen fordeling av reiseutgiftene.
Tvangsgjennomføring av samvær.
Det er nødvendig at foreldrene samarbeider for at en samværsordning skal bli vellykket. Den av foreldrene som saboterer en dom, et rettsforlik (forlik inngått ved domstolen) eller en avgjørelse av fylkesmannen (fra den tiden fylkesmannen hadde kompetanse til å treffe slike avgjørelser) om samværsrett, kan bli ilagt en løpende tvangsbot. Samværsrett kan også tvangsgjennomføres ved at namsmannen henter barnet til samvær. Er foreldrene enige om det, kan de be fylkesmannen fastsette at en skriftlig avtale om samvær skal kunne tvangsfullbyrdes.
Foreløpig avgjørelse om samværsrett.
Retten kan treffe en foreløpig avgjørelse om samværsrett som gjelder inntil endelig dom (som ikke lenger kan ankes) avgjør spørsmålet.
Barnets rett til samvær.
Lovens prinsipielle utgangspunkt er at et barn har rett til samvær med begge foreldrene, selv om de bor hver for seg. Dette gjelder uavhengig av om foreldrene har vært gift eller ikke. Begge foreldrene har ansvar for at samværsretten blir oppfylt.
Foreldrenes rett til samvær.
Den klare hovedregel er at den av foreldrene som barnet ikke bor sammen med har rett til samvær med barnet. Dette gjelder med mindre noen annet er avtalt eller fastsatt av domstol.
Omfanget av samværet.Det fremgår av loven at omfanget av samværet bør avtales nærmere. Blir det avtalt eller fastsatt ”vanlig samværsrett”, innebærer det rett til samvær med barnet en ettermiddag i uken, annenhver helg, 14 dager i sommerferien og jul eller påske. Det er viktig at foreldrene bestreber seg på å komme frem til en avtale om hva som passer best i det enkelte tilfelle. Etter hvert som barnet blir eldre, har også barnet rett til å uttale seg om omfanget av samværet. Har barnet fylt 7 år, skal det få si sin mening før det tas avgjørelse om personlige forhold for barnet. Når barnet har fylt 12 år, skal det legges stor vekt på hva barnet mener.
Rettssak om samværsrett.
Blir ikke foreldrene enige om omfanget av samværsretten, kan hver av dem reise sak for domstolene. Før sak kan reises ved stevning, må det foretas mekling dersom noen av barna er under 16 år. Mekling utføres blant annet av de lokale familievernkontorene. Dersom den barnet bor hos hindrer gjennomføring av samvær, kan den andre av foreldrene reise ny sak om hvem som skal ha foreldreansvaret eller hvem barnet skal bo sammen med. Foreligger det særlige grunner, for eksempel endrede forhold, kan det også reises ny sak for å få endret en tidligere dom.
Det følger av de nye reglene i barneloven, som er i kraft fra 1. april 2004, at retten under saksforberedelsen skal søke å mekle mellom partene der forholdene ligger til rette for det. I denne forbindelse kan retten benytte seg av barnefaglig kompetanse. Utgiftene til dette dekkes av staten.
Avgjørelse fra fylkesmannen.
Tidligere kunne foreldrene, hvis de var enige om det, overlate avgjørelsen om samværsrett til fylkesmannen. Denne ordningen ble imidlertid avviklet ved lovendring som gjelder fra 1. april 2004.
Nektelse av samvær.
Domstolene skal først og fremst rette sin avgjørelse mot det som er best for barnet. Det kan – i visse tilfeller – settes vilkår for at samværet skal kunne gjennomføres. Et eksempel på et slikt vilkår, er at en tredjeperson skal være til stede.
I enkelte tilfeller kan det fastsettes at samvær nektes. Dette kan skje hvis retten finner at samvær vil være skadelig for barnet, for eksempel fordi den av foreldrene som nektes samvær er alkoholiker eller misbruker barnet seksuelt. Det samme gjelder hvis det foreligger reell fare for bortføring av barnet.
Utgifter til samvær.
Reiseutgifter til samvær skal deles mellom foreldrene etter størrelsen på inntektene deres. Foreldrene kan avtale noe annet om de er enige. Dersom særlige grunner gjør det rimelig, kan retten fastsette en annen fordeling av reiseutgiftene.
Tvangsgjennomføring av samvær.
Det er nødvendig at foreldrene samarbeider for at en samværsordning skal bli vellykket. Den av foreldrene som saboterer en dom, et rettsforlik (forlik inngått ved domstolen) eller en avgjørelse av fylkesmannen (fra den tiden fylkesmannen hadde kompetanse til å treffe slike avgjørelser) om samværsrett, kan bli ilagt en løpende tvangsbot. Samværsrett kan også tvangsgjennomføres ved at namsmannen henter barnet til samvær. Er foreldrene enige om det, kan de be fylkesmannen fastsette at en skriftlig avtale om samvær skal kunne tvangsfullbyrdes.
Foreløpig avgjørelse om samværsrett.
Retten kan treffe en foreløpig avgjørelse om samværsrett som gjelder inntil endelig dom (som ikke lenger kan ankes) avgjør spørsmålet.