Tvistemålsutvalget har overlevert sin innstilling

(Skrevet 20.12.2001 )

Forfatteren har vært sekretær for Tvistemålsutvalget.

---

Tvistemålsutvalget overleverte torsdag 20. desember 2001 sin innstilling til Justisministeren. Utvalget har utredet lovgivningen for tvisteløsning ved domstolene og løsning av tvister utenfor domstolene ved forlik eller voldgift. Utvalgets innstilling er publisert i NOU 2001: 32 Rett på sak, lov om tvisteløsning (tvisteloven) og i NOU 2001: 33 Voldgift, lov om voldgift (voldgiftsloven).

Tvisteloven vil avløse tvistemålsloven fra 1915. Hovedintensjonen er å få en bedre tvisteløsning, som blant annet innebærer konsentrasjon av saksbehandlingen for å spare tid og omkostninger, større vekt på mekling for å løse saken ved forlik og forenklet behandling av små krav for å senke domstolsterskelen. Utkastet legger stor vekt på at dommeren allerede fra en sak anlegges, skal styre behandlingen av den aktivt og sørge for fremdrift og nødvendig tilskjæring av saken.


Forliksrådenes viktige rolle som meklingsorgan og funksjon ved inndrivning av uomtvistede krav (inkassosaker) videreføres. I saker der det er tvil om faktum eller rettsanvendelsen, er det foreslått at forliksrådet adgang til å dømme i saken blir vesentlig begrenset.

I tingrettene foreslås det en egen småkravsprosess, med sterkt forenklet behandling. For å sikre proporsjonalitet mellom saken og omfanget av sakens behandling, innføres det et tak på hva som kan tilkjennes av saksomkostninger, begrenset oppad til 25 % av verdien av tvistegjenstanden.

Proporsjonalitetshensynet legger også viktige premisser for behandling i lagmannsrettene. Blant annet skal behandlingen etter utkastet være bedre tilskåret om det som er omtvistet enn i dag, og ankesumsgrensen er foreslått forhøyet.

I saksbehandlingsreglene for Høyesterett er det foreslått nye regler om behandling i storkammer, i saker hvor det er spørsmål om å sette norske lovregler til side fordi reglene kan være i konflikt med Grunnloven eller med bestemmelser Norge er bundet av i internasjonalt samarbeid, eller i saker som ellers har særlig stor betydning.

Reglene om rettsmidlene anke og kjæremål er forenklet og slått sammen til ett felles rettsmiddel, som skal hete anke. Utkastet er ellers tilpasset moderne teknologi med bruk av elektronisk kommunikasjon. Allmennhetens innsynsrett i verserende saker er foreslått utvidet.

Voldgiftsloven er formelt en nyskapning. Hittil har voldgift vært regulert gjennom et eget kapittel i tvistemålsloven. Når utvalget foreslår en egen lov om voldgift, innebærer det også en vesentlig mer utførlig lovgivning om dette. De fleste reglene i loven om etablering av voldgiftsretten saksbehandling osv., kan partene fravike i voldgiftsavtalen. Loven gir særregler, som ikke kan fravikes, for inngåelse av voldgiftsavtaler i forbrukerforhold.

Utkastet til voldgiftslov er tilpasset UNCITRAL (United Nations Commission on International Trade Law) Modellov om voldgift. Lovgivningen kommer dermed på linje med lovgivning om voldgift i de fleste land som har revidert sin lovgivning på feltet i de senere år. For norske næringsdrivende i kontraktsforhold med utenlandske parter, vil det ha den fordel at blir lettere å få aksept for bruk av voldgift i Norge.

Både tvisteloven og voldgiftsloven, og sammendraget i hver av innstillingene er oversatt til engelsk.