Hvordan kan skattemyndighetene motivere til å betale skatt ?
Av Kontrollsjef Solveig Skaar (25/05/2001)
Utskriftsvennlig versjonSolveig Skaar er kontrollsjef hos Kemneren i Bergen.
Alle kan være enige i at skatte og avgiftstrykket i Norge er meget høyt. Vi kan nok også være enige i at når mange ”sniker” seg unna sin plikt til å betale skatter og avgifter, blir det ikke mindre å betale for dem som er lovlydige. Hvem er det som ikke betaler det som kreves? Vi kan dele denne gruppe i to :
1.De som vil betale, men på grunn av lite kjennskap til regelverket, begår feil som blir til deres ”fordel”. (Vi har også noen som betaler for mye på grunn av kunnskapsmangel)
2.De som ikke vil betale og bevisst lurer seg unna.
Ad 1: Den første gruppen kan vi nå med målrettet rådgiving og informasjon. Så lenge skattemyndighetene også har ressurser til at det er påregnelig med stedelig kontroll hos firma, vil denne gruppen i hovedsak gjøre det som forventes av dem.
For å nå ut til nye risiko-kandidater har ”Skoleaksjonen mot svart økonomi” vært et virkemiddel. Her har vi satt fokus på to av bransjene der vi av kontrollerfaring vet at det forekommer svart arbeid. Videregående skoler i Hordaland, med Bygg-fag og Hotell og Restaurantfag har fått besøk.. De er blitt informert om sine rettigheter og plikter.
Dette er noe vi har drevet med i flere år, og vi var inne i en god trend. Vi har startet med en spørreundersøkelse før vårt besøk, for å få kartlagt elevenes holdninger til svart arbeid, og har stilt kontrollspørsmål i ettertid. Som kontrollgruppe og sammenligningsgrunnlag, har de samme spørsmål blitt stilt til voksne i en telefonundersøkelse. Det har vist seg at de unge har hatt et litt mer liberalt syn på svart arbeid. Ved siste års undersøkelse var holdningene merkbart forverret. Vi som var ute i skolene kan si noe om årsaken til det. Det var stor forskjell mellom skolene. De skolene som var minst kritisk til svart arbeid, hadde lærere med en dårlig holdning til problemet. Vi opplevde sogar at en lærer sa da vi var ferdig med vår orientering at det var godt denne undervisningen var ferdig, slik at de kunne fullføre den jobben de gjorde svart.
Det at lærere, som er rollemodeller, har en holdning som gjør at svart arbeid er greitt, smitter over på elevene. I Hordaland tenker vi derfor nå å rette fokus mot lærere, og vi håper og tror at de fleste er sitt ansvar bevisst.
Restaurantbransjen har i alle år vært fokusert på når det gjelder svart økonomi. Her har det florert med konkurser, og store unndragelser av midler er avslørt. Det vi også vet er at mange i denne bransjen er lovlydige, og etterlever lover og regelverk. Hva kan myndighetene gjøre her ?
Kemneren i Bergen har i samarbeid med Hordaland fylkeskommune, Arbeidstilsynet, Reiselivsbedriftenes landsforening og Bergen Hotell- og Restaurantarbeiderforbund satt fokus på etikk. Etikksertifikatet ble innført våren 1998, og av ca 430 serveringssteder i Bergen, har nå ca 120 steder mottatt sertifikat som blir synliggjort ved klistremerke på døren og innrammet sertifikat på veggen. For å få Etikksertifikat må virksomhetene være ajour med innbetaling av skatter og avgifter. Alle avtaler med de ansatte må være skriftlige og i tråd med lovverket, slik at den enkelte arbeidstaker er sikret sine rettigheter.
For at bedrifter med etikksertifikat skal ha et fortrinn har både Bergen kommune og Hordaland fylkeskommune gjort vedtak om at de skal kun benytte bedrifter som har etikksertifikat. Det har vært drevet annonsekampanjer for å få publikum bevisst på at de velger seriøse steder når de går ut, og her var det mange som i en spørrerunde i avisen svarte at de ville velge en ”sertifisert” bedrift når de skulle ut og spise. Ved søknad om serveringsbevilling og skjenkebevilling, vil det bli en langt raskere behandling når bedriften har etikksertifikat. Kommune og Fylke har bevisst valgt å gi fordeler til de ”lovlydige” i bransjen.
Ad 2: De bedriftene som ikke retter seg etter lov og regelverk, bør ikke ha livets rett. Her har det offentlige en stor og vanskelig oppgave å gjøre. Konkursinstituttet blir brukt aktivt for å stoppe dårlige betalere, men i denne gruppen må det avholdes kontroller slik at avdekking skjer. For å få bukt med den svarte økonomien må det samarbeid til. Det har i mange år vært snakket om samarbeid og mye har skjedd, men fremdeles blir det gjort for lite. Tenk om alle kontrollinstanser som har bedrifter som sitt område, kunne satse på kontroll av selskap som ble slått konkurs. Det ville vært svært preventivt om dette skjedde, og for at vi skulle få full virkning av det måtte politi og påtalemakt satt av ressurser til å følge opp sakene. Hvorfor blir det ikke satset nok ? År etter år har det vært snakket om samarbeid. Noen steder fungerer det, men ikke bra nok. Mener vi alvor med handlingsplaner mot økonomisk kriminalitet, må det handles. Det holder ikke med planer!
Serveringsloven og endringene i alkoholloven med uttale-plikt fra kontrollørganer og politi til forvaltningsorganer av løyver i kommunene har, der det fungerer, gjort at det er vanskeligere for den bransjen å drive useriøst. Politikerne har her et godt våpen for å stoppe useriøs virksomhet i denne bransjen, og da er det viktig at de bruker virkemidlet.
Ved andre løyver for drift, er det også mulig å få stoppet virksomhet. Eks. drosjeløyve, tillatelse til torgsalg og lignende. Dersom alle kommuner hadde en bevisst politikk om at de som får en fordel fra samfunnet må vise at de er lovlydige, og at det ved overtredelser av lov og regelverk i forbindelse med driften ville bli straffereaksjoner evt inndraging av fordelen, ville vi lettere kunne luke ut værstingene
Kampen mot økonomisk kriminalitet har etter min mening sitt beste våpen ved å konsentrere innsatsen mot de som ikke vil følge fellesskapets regler. Det blir da meget viktig at den store gruppen med lovlydige borgere ser at økonomisk utroskap får konsekvenser og at det ikke skal lønne seg.